Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken

I det ferske forslaget til statsbudsjett for 2025, gjør regjeringen flere grep som kan få direkte innvirkning på lommeboken til folk flest.

I budsjettet anslår regjeringen at prisene vil øke med 3 prosent neste år. Samtidig anslås det at norske lønninger i snitt vil øke med 4,5 prosent.

Dersom dette slår til, vil nordmenn få reallønnsvekst og i snitt mer å rutte med.

Skattegrep

Når det gjelder inntektsskatten, gjør regjeringen grep for å omfordele. Alle som tjener mindre enn 1 million kroner vil få lavere skatt med regjeringens forslag.

Det største kuttet kommer for de som tjener mellom 100.000 kroner og 200.000 kroner (-2200 kroner i skatt neste år) og de som tjener mellom 200.000 kroner og 250.000 kroner (-1200 kroner i skatt).

De som tjener mellom 250.000 kroner og én million kroner får et skattekutt på mellom 200 og 400 kroner.

De som tjener over 1 million kroner, får skatten økt med mellom 400 og 600 kroner.

Avgiftsendringer

Bensinavgiftene i sum øker med 7 øre neste år. Dette er imidlertid en økning på 0,95 prosent, som altså er lavere enn prisveksten. Det betyr at bensinavgiftene relativt sett blir lavere neste år.

Parallelt kutter regjeringen i en annen avgift for bileiere, nemlig avgiften på trafikkforsikring for personbiler og varebiler.

Den går ned med 1,22 kroner i døgnet, noe som betyr et avgiftskutt på 445 kroner i løpet av året.

Flypassasjeravgiften kuttes neste år, noe som vil bety billigere flyreiser. Flypassasjeravgiften er todelt, og det er den såkalte «lave satsen» som foreslås redusert i forslaget til statsbudsjettet for neste år.

Den lave satsen gjelder på alle reiser til steder i Norge eller Europa, og er i dag på 85 kroner per passasjer. Neste år foreslår regjeringen å sette den ned til 60 kroner.

Flere andre avgifter ligger an til å øke i tråd med prisveksten på 3 prosent. Det gjelder blant annet avgiftene på alkohol, tobakk og sukker.

Frikortgrensen økes

Et annet grep vil påvirke vann- og avløpsgebyrene.

Mange kommuner har varslet at disse vil øke neste år, men for å lette på dette kuttes merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 til 15 prosent neste år. Dette ble kjent i forkant, gjennom en budsjettlekkasje i VG.

Neste år vil regjeringen også bruke 515 millioner kroner på å justere opp frikortgrensen fra 70.000 til 100.000 kroner. Det betyr at man kan tjene inntil 100.000 kroner uten å betale skatt.

Pendlerfradraget økes

Her er noen andre grep som påvirke lommeboken:

* Strømstøtten for husholdninger videreføres også neste år. Det varslet finansministeren i Stortinget allerede i mars. Regjeringen har også varslet at fastprisavtalene på strøm for næringslivet videreføres.

* Butikkansatte skal få handle mer fra eget arbeidssted uten å måtte skatte for det. Ifølge finansministeren foreslår regjeringen å øke grensen for personalrabatter – fra dagens 8000 kroner til 10.000 kroner i 2025, ifølge FriFagbevegelse.

* Maksimalt fradrag for fagforeningskontingenten i 2025 vil være 8250 kroner – en økning på 250 kroner fra 2024, ifølge FriFagbevegelse

* Pendlerfradraget økes, bunnfradraget går opp med 300 kroner til 15.250 kroner. Øvre grense økes fra 97.000 til 100.880 kroner, og kilometersatsen økes fra 1,76 kroner til 1,83 kroner.

* Regjeringen har også varslet at innbyggerne i landets 212 minst sentrale kommuner vil få slettet studielånet sitt med 25.000 kroner i året fra januar 2026. I Finnmark og Nord-Troms, som allerede har en slik ordning på plass, blir satsen for sletting av gjeld doblet fra 30.000 kroner til 60.000 kroner i året. Til sammen vil dette koste om lag 1,3 milliarder kroner.