Høyre om budsjettall:
– Alvorlig hvis Stortinget har fått feil informasjon

I regjeringens statsbudsjett for neste år er det lagt til grunn en budsjettimpuls på 0,5 prosentpoeng. Det er for lavt, ifølge DNB, som mener tallet er 0,8.

– Alt i alt tyder dette på at budsjettet er mer ekspansivt enn budsjettallene viser, og at Norges Bank har undervurdert den finanspolitiske impulsen, konkluderer DNB i sin morgenrapport torsdag.

– Det styrker oss i troen på at det ikke kommer rentekutt før mars neste år, selv om inflasjonen skulle komme ut litt lavere enn Norges Bank anslo, heter det videre.

– Ikke aktuelt å gjøre endringer

NTB har vært i kontakt med Finansdepartementet, som svarer følgende:

– Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes som mål på bruken av midler fra Statens pensjonsfond utland (SPU) over statsbudsjettet, i tråd med handlingsregelen. Den såkalte budsjettimpulsen viser endringen i dette underskuddet fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, og uttrykker innfasingstakten av midler fra SPU over budsjettet, skriver departementet.

– Det har ikke vært aktuelt å gjøre endringer i det finanspolitiske rammeverket som følge av at vi inntektsfører utbytte fra SPN, skriver departementet videre.

Høyre: – Det er alvorlig

Beregningene fra DNB får Høyre-nestleder Tina Bru til å reagere kraftig.

– Det er alvorlig hvis Stortinget har fått feil informasjon om hvordan budsjettet påvirker økonomien vår og i andre omgang renten. Har DNB rett, kan i verste fall vendepunktet for folks økonomi Støre og Vedum har snakket om opp på inn- og utpust skyves lengre fram i tid, sier Bru til NTB.

– Det vil være svært dårlig nytt for folk som strever med høy rente og økte kostnader, fortsetter hun.

Bru krever at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) svarer på innvendingene fra DNBs økonomer.

Viktig tall

DNB viser til at Norges Bank la til grunn en finanspolitisk impuls på 0,3 prosentpoeng i sin pengepolitiske rapport fra september. I regjeringens statsbudsjett for neste år blir impulsen anslått til 0,5 prosentpoeng.

Justert for overføringene fra folketrygdfondet, ville imidlertid budsjettimpulsen vært 0,8 prosentpoeng, mener DNB.

Budsjettimpulsen er et av de viktigste tallene i statsbudsjettet. Det er med på å forklare om oljepengebruken bidrar til å bremse eller gi gass i økonomien.

Bruker av folketrygdfondet

Regjeringen har foreslått å bruke 11,7 milliarder kroner av folketrygdfondet i neste års budsjett. Overføringen har neppe effekt på aktiviteten, slår DNB fast. Siden dette er en ny overføring på budsjettet, vil den finanspolitiske impulsen – målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av fastlands-BNP – undervurdere hvor ekspansivt budsjettet er for 2025, argumenterer DNB.

– Da begynner avstanden til Norges Banks anslag på 0,3 prosent å bli tydelig, skriver banken i sin morgenrapport.

DNB konkluderer med at størrelsen på de modellberegnede impulsene fra Finansdepartementet tyder på at det er lagt til grunn samme aktivitetseffekt for overføringene fra folketrygdfondet som for andre inntektsøkninger.