Innlegg: Vi overser 40 prosent av klimakuttene

Hvordan kan Norge nå klimamålene når forskningsmidlene stadig krymper?» spurte Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser i Adresseavisen 5. november. De advarte mot et forslag fra forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om å kutte bevilgningene til universiteter og høyskoler tilbake til 2019-nivå. Mens våre naboland som Sverige og Finland styrker sin forskningssatsing, ser Norge ut til å bremse.

Innlegg av:

Katja Samara, leder for Byggeringen – byggenæringens forum for samarbeid med NTNU

Einar Aassved Hansen, instituttleder, Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU

Anders Rønnquist, instituttleder, Institutt for Konstruksjonsteknikk, NTNU

Karoline Andaur fra WWF Verdens Naturfond kalte nylig COP29 «en forspilt mulighet», og understreket behovet for at Norge tar ansvar gjennom nasjonale utslippskutt på minst 60 % og en tydelig plan for omstilling bort fra olje og gass.

Til sammenligning får energi-, olje- og gassindustrien hele 1,9 milliarder kroner i forskningsmidler. Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren, som står for over 40 % av Norges klimagassutslipp, må derimot nøye seg med kun 300 millioner (Forskningsrådet). Hvordan kan vi ignorere en sektor som er avgjørende for å oppnå klimakuttene vi trenger?

Konserndirektør i Sintef, Alexandra Bech Gjørv bidro i debatten med å skrive om at Norge ikke har råd til å kutte i forskningen, spesielt når behovet for innovasjon og nye løsninger aldri har vært større. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel svarte med å understreke at norsk næringsliv investerer langt mindre i forskning og utvikling enn mange andre land. Faktisk bruker norsk næringsliv kun 0,9 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning, mot regjeringens mål på 2 prosent. Til sammenligning investerer Sverige hele 2,6 prosent av sitt BNP i forskning.

Byggenæringen er nøkkelen til å kutte utslipp som monner, men vi overser mulighetene som ligger her. Med mer forskning kan vi utvikle lavutslippsmaterialer, energieffektive byggemetoder og sirkulære løsninger som kan revolusjonere næringen. Likevel fortsetter vi å prioritere andre sektorer, til tross for at byggenæringen alene står for over 40 % av Norges klimagassutslipp. I møte med EUs stadig strengere krav og et globalt marked som etterspør bærekraftige løsninger, faller vi igjennom når vi unnlater å satse på produksjon av ny kunnskap. Erfaringsmessig er forskning i byggenæringen ikke en kostnad – det er en investering. Hver krone brukt på forskning kan gi 5 til 20 ganger avkastning, både økonomisk og miljømessig.

Ambisjonene krever ressurser

Under Topplederforum, arrangert nylig av NTNU og Byggeringen (samarbeidsforum mellom byggenæringen og NTNU), var budskapet fra over 60 ledere i Byggeringens medlemsbedrifter tydelig: Bærekraftig omstilling er mulig, men det krever mer forskning. Innovasjon og nye teknologier må utvikles og tas i bruk. Med dagens ressurssituasjon vil Norge slite med å innfri sine klimamål. Byggenæringen har allerede tatt viktige skritt mot bærekraft, men uten økte offentlige og private forskningsmidler risikerer vi å bremse utviklingen av nødvendige løsninger. Resultatet? Tapt konkurransekraft, tapte arbeidsplasser og en svekket posisjon i det globale grønne markedet.

Vi kan ikke kutte klimakutt

Om Norge skal være en ledende nasjon i det grønne skiftet, må det satses på byggenæringen. Å ignorere næringens behov for forskningsmidler er som å bygge et hus uten grunnmur – vi kan ikke forvente at det holder i lengden.

Tiden er inne for å handle. Byggenæringen har potensialet til å bli en drivkraft i det grønne skiftet, men det krever at vi prioriterer forskningen der løsningene faktisk ligger. Politikerne må tørre å satse, næringslivet må stå samlet som en pådriver, og akademia må få ressursene til å utvikle fremtidens bærekraftige løsninger. Norge har en unik mulighet til å lede an i det grønne markedet – men vi må gripe den nå, før det er for sent.

Powered by Labrador CMS