Innlegg: Vi overser 40 prosent av klimakuttene
Hvordan kan Norge nå klimamålene når forskningsmidlene stadig krymper?» spurte Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser i Adresseavisen 5. november. De advarte mot et forslag fra forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om å kutte bevilgningene til universiteter og høyskoler tilbake til 2019-nivå. Mens våre naboland som Sverige og Finland styrker sin forskningssatsing, ser Norge ut til å bremse.
Karoline Andaur fra WWF Verdens Naturfond kalte nylig COP29
«en forspilt mulighet», og understreket behovet for at Norge tar ansvar gjennom
nasjonale utslippskutt på minst 60 % og en tydelig plan for omstilling bort fra
olje og gass.
Til sammenligning får energi-, olje- og gassindustrien hele
1,9 milliarder kroner i forskningsmidler. Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren,
som står for over 40 % av Norges klimagassutslipp, må derimot nøye seg med kun
300 millioner (Forskningsrådet). Hvordan kan vi ignorere en sektor som er
avgjørende for å oppnå klimakuttene vi trenger?
Konserndirektør i Sintef, Alexandra Bech Gjørv bidro i
debatten med å skrive om at Norge ikke har råd til å kutte i forskningen,
spesielt når behovet for innovasjon og nye løsninger aldri har vært større. Forsknings-
og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel svarte med å understreke at norsk
næringsliv investerer langt mindre i forskning og utvikling enn mange andre
land. Faktisk bruker norsk næringsliv kun 0,9 prosent av
bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning, mot regjeringens mål på 2 prosent.
Til sammenligning investerer Sverige hele 2,6 prosent av sitt BNP i forskning.
Byggenæringen er nøkkelen til å kutte utslipp som monner,
men vi overser mulighetene som ligger her. Med mer forskning kan vi utvikle
lavutslippsmaterialer, energieffektive byggemetoder og sirkulære løsninger som
kan revolusjonere næringen. Likevel fortsetter vi å prioritere andre sektorer,
til tross for at byggenæringen alene står for over 40 % av Norges
klimagassutslipp. I møte med EUs stadig strengere krav og et globalt marked som
etterspør bærekraftige løsninger, faller vi igjennom når vi unnlater å satse på
produksjon av ny kunnskap. Erfaringsmessig er forskning i byggenæringen ikke en
kostnad – det er en investering. Hver krone brukt på forskning kan gi 5 til 20
ganger avkastning, både økonomisk og miljømessig.
Ambisjonene krever ressurser
Under Topplederforum, arrangert nylig av NTNU og Byggeringen
(samarbeidsforum mellom byggenæringen og NTNU), var budskapet fra over 60
ledere i Byggeringens medlemsbedrifter tydelig: Bærekraftig omstilling er
mulig, men det krever mer forskning. Innovasjon og nye teknologier må utvikles
og tas i bruk. Med dagens ressurssituasjon vil Norge slite med å innfri sine
klimamål. Byggenæringen har allerede tatt viktige skritt mot bærekraft, men
uten økte offentlige og private forskningsmidler risikerer vi å bremse utviklingen
av nødvendige løsninger. Resultatet? Tapt konkurransekraft, tapte
arbeidsplasser og en svekket posisjon i det globale grønne markedet.
Vi kan ikke kutte klimakutt
Om Norge skal være en ledende nasjon i det grønne skiftet, må det satses på
byggenæringen. Å ignorere næringens behov for forskningsmidler er som å bygge
et hus uten grunnmur – vi kan ikke forvente at det holder i lengden.
Tiden er inne for å handle. Byggenæringen har potensialet
til å bli en drivkraft i det grønne skiftet, men det krever at vi prioriterer
forskningen der løsningene faktisk ligger. Politikerne må tørre å satse,
næringslivet må stå samlet som en pådriver, og akademia må få ressursene til å
utvikle fremtidens bærekraftige løsninger. Norge har en unik mulighet til å
lede an i det grønne markedet – men vi må gripe den nå, før det er for sent.