Geir Arne Erikstad, Vice President i ELKO og Schneider Electric Home & Distribution. Foto: Schneider Electric
Innlegg: Energieffektivitet er topp prioritet for norske husholdninger – men investeringsviljen er lav
Det nye energieffektiviseringsdirektivet fra EU setter klare mål for å redusere energiforbruket i bygg og industri. Likevel viser en ny undersøkelse foretatt av Schneider Electric at investeringsviljen fortsatt er lav, selv om nordmenn er opptatt av energieffektivisering.
Artikkelforfatteren
Geir Arne Erikstad, Vice President i ELKO
og Schneider Electric Home & Distribution.
For å realisere en energieffektiv fremtid, må vi senke terskelen for
investeringer og gjøre teknologien mer tilgjengelig. Økonomiske insentiver og
økt kompetanse vil være avgjørende for å få flere til å handle.
En nylig gjennomført undersøkelse foretatt i flere land, med 1.000
respondenter i Norge, viser at 60 prosent av nordmenn anser bærekraft og
klimaendringer som viktige.
Nordmenn er bevisste på konsekvensene av global
oppvarming, men økonomiske barrierer og usikkerhet rundt kostnader står i veien
for å ta nødvendige grep.
Delte meninger om hvem som har ansvaret
Flertallet av respondentene mener at store bedrifter og nasjonale
myndigheter (68 prosent) har det største ansvaret for å redusere karbonutslipp.
Derimot er det kun 47 prosent som mener at enkeltpersoner spiller en vesentlig
rolle, noe som tyder på at mange ser på utslippskutt som et strukturelt ansvar
snarere enn en individuell innsats.
Personlige tiltak
Blant de personlige tiltakene nordmenn er villige til å ta, topper
resirkulering listen med 42,9 prosent. Deretter følger bytte til elektriske
eller hybride biler (29,6 prosent) og endring av kosthold (28,2 prosent). Dette
viser at forbrukerne er mer komfortable med lavterskeltiltak enn med store
livsstilsendringer.
Energieffektivitet og smarthusteknologi
Energieffektivitet er fortsatt en topp prioritet for norske
husholdninger, med 77,9 prosent som anser dette som viktig. Energisikkerhet
(74,9 prosent) og bærekraft (56,7 prosent) er også sentrale hensyn.
Interessen for smarthusteknologi øker, med smart belysning (26,4
prosent), smarte termostater (23,4 prosent) og smarte ladestasjoner for elbiler
(17,4 prosent) som de mest brukte teknologiene.
Likevel viser undersøkelsen at
mange nordmenn forblir skeptiske til kunstig intelligens (41,9 prosent), mens
36 prosent er positive til hvordan AI kan forenkle hverdagen.
Lav investeringsvilje i energieffektivisering
Til tross for interessen for energieffektivitet er investeringsviljen
lav.
Kun 12,8 prosent er villige til å investere mer enn 6.000 kroner i
energieffektiviserende tiltak, mens 20,3 prosent ikke vil bruke mer enn 3 000
kroner.
Dette tyder på at økonomiske insentiver og kortere tilbakebetalingstid
kan være avgjørende for å motivere flere til å gjøre tiltak.
Bransjens rolle og behovet for
kompetanseheving
For at smarthusteknologi og energieffektivisering skal få bredere
gjennomslag, er det avgjørende å forenkle teknologien og styrke installatørenes
kompetanse.
I dag spiller installatører en nøkkelrolle i å sikre trygghet og
funksjonalitet i smarthusløsninger. For å få det til, må samtidig elektrobransjen
øke sin kompetanse om og satse mer på digitalisering innen elektro.
Det er
viktig at energieffektivisering blir en sentral del av både utdanningen både på
videregående skolenivå, fagskoler og etterutdanning.
Behov for bedre info og flere insentiver
Undersøkelsen viser at nordmenn er opptatt av klima,
energieffektivisering og sikkerhet, men at det fortsatt er et gap mellom
holdninger og handlinger. For å øke investeringene i energieffektivisering synes
vi det er viktig med bedre informasjon om hvilke tiltak som har størst effekt,
samt tydelige økonomiske insentiver, som strøm-prissetting, skattefordeler og
subsidiering.
Bransjen har på sin side et ansvar for å forenkle teknologien og
styrke kompetansen blant installatører for å muliggjøre en mer energieffektiv
fremtid.
Dette er et leserinnlegg og står for forfatters egen regning.