Innlegg: Kan den nye advokatloven medvirke til færre konflikter i bygg- og anleggs­bransjen?

De mest vanlige kimer til uenighet er listet nedenfor og bør være kjent for de fleste, men er et viktig bakteppe for vårt poeng – den nye advokatloven som trådte i kraft 01.01.25 åpner opp for mer effektive måter å både gi og motta rettsråd.

Tolkning av kontrakt

• Uenighet om hva kontrakten faktisk innebærer – eksempelvis hvem som har ansvar for hva, eller hva som regnes som "ferdigstilt arbeid".

Endringsarbeider

• Tilleggsarbeider og endringer underveis i prosjektet er en klassisk kilde til konflikt. Det kan handle om både omfang, pris og dokumentasjon.

Forsinkelser

• Hvem har skylda for at prosjektet er forsinket? Og hvilke konsekvenser får det? Her krangles det ofte om dagmulkter, kompensasjon og ansvarsfordeling.

Betaling og sluttoppgjør

• Uenighet om hva som skal betales – og når. Dette gjelder ofte i sluttoppgjøret, hvor entreprenøren mener å ha rett på mer penger enn byggherren vil betale.

Mangelfullt eller dårlig arbeid

• Klager fra byggherre om at entreprenørens arbeid ikke holder mål. Da kan det oppstå diskusjon om feil, mangler, utbedring og erstatning.

Samarbeid og kommunikasjon

• Mange tvister kunne vært unngått med bedre samspill. Dårlig kommunikasjon, uklare roller eller "krig i brakka" fører ofte til større problemer.

Med den nye advokatloven forsvant rettsrådsmonopolet, og konsulenter og jurister kan nå yte bistand tilsvarende advokater. Formålet med lovendringen er å senke terskelen for å få hjelp med juridiske problemstillinger.

Det er en stor utfordring at mange ikke får løst rettslige problemer på grunn av høye kostnader og kompliserte regler, sa tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i et intervju med Advokatbladet i fjor høst*.

Formålet med å fjerne rettsrådsmonopolet er å legge til rette for utvikling og tilgjengelighet for juridiske tjenester, slik at flere kan få dekket sitt behov for rettslig bistand. Nye juristmiljøer vokser frem, kunstig intelligens vil effektivisere juridiske prosesser, som følgelig vil skape ny markedskonkurranse og endret prisnivå.

Den norske byggenæringen har vært storforbruker av advokater til høye kostnader. Høye saksomkostninger i tvistesaker gjør at partene lider store tap, selv ved medhold. Alle aktørene i bransjen; herunder byggherrer, entreprenører og rådgivere bør nå øke bevisstheten om hvor de søker kontraktsrådgivning og rettsråd.

Et prosjekt i bygg- og anleggsbransjen er tilnærmet alltid et samarbeid mellom to eller flere parter. Dette samarbeidet er regulert av en kontrakt. Kontrakten beskriver i korthet roller og ansvar og fordeling av risiko og gir klare spilleregler for kontraktspartene. Da er det paradoksalt at dette dokumentet svært ofte havner i en skuff i perioden mellom signering og tvist. En prosjektleder har mange baller i luften og ofte vil andre forhold enn kontrakten prioriteres. Prosjektledere har ikke alltid nødvendig kontraktsrettslig forståelse og/eller interesse. Det er heller ikke gitt at kompetansen finnes i prosjektorganisasjon, det er generelt stor mangel på høyesterettsingeniører. Om kontraktsparten har en høyere kontraktskompetanse vil det oppstå en skjevhet i styrkeforholdet. Juridisk rådgivning underveis i prosjektet vil bidra til å holde balansen oppe mellom partene.

I større byggeprosjekter vil det være hensiktsmessig med prosjektstøtte bestående av flere fag, også juridisk, som vil virke forebyggende og bidra til å unngå konflikter. Skjæringspunktet mellom juss og prosjektledelse er sentralt i entrepriseretten, hertil løpende strategiske vurderinger. Det kan være svært lønnsomt med juridisk rådgivning fra tidligfase, via kontraktsignering og gjennom hele prosjektet, fremfor å søke bistand når konfliktene har vokst seg store og uoversiktlige. Vi har mange års erfaring med prosjektledelse og all erfaring tilsier at teamsamarbeid i skjæringspunktet juss og prosjektledelse fører til bedre løsninger, lavere konfliktnivå og mindre risiko for rettsprosesser. Den nye advokatloven bidrar til dette.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.