Bane NOR bruker 120 millioner til fjerning og sikring av planoverganger

Hvert år går menneskeliv tapt i trafikkulykker på planoverganger. Torsdag 6. juni markeres den internasjonale planovergangsdagen for 11. år på rad fra Jærbanen i sør til Ofotbanen i nord.

– Hvert år skjer det flere trafikkulykker på planoverganger. Noen har ført til tragedier og det er veldig vondt å tenke på. Ikke alle er klar over hvor farlig det er å krysse en jernbanelinje. Ulykker kan forebygges, og derfor benytter vi planovergangsdagen til å fortelle trafikantene hvor viktig det er å være oppmerksom. Tog kan verken bråbremse eller svinge unna. Lokfører tuter og bremser, men blir vitne til at ulykken inntreffer uten å kunne stoppe i tide, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR i en pressemelding.

Siste tre år er 72 usikrede planoverganger lagt ned. Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

– Vi jobber kontinuerlig med å legge ned planoverganger. I år bruker vi 120 millioner kroner på fjerning og sikring. De farligste prioriteres først. Alle usikrede skal vekk, men det vil ta noen år før vi er i mål, sier Thor Erik Skarpen. – Det er et krevende arbeid å legge ned en planovergang. Alternative løsninger og private rettskrav må tas hensyn til.

Det koster i gjennomsnitt to til tre millioner kroner å få lagt ned en planovergang. Alle usikrede planoverganger er på privat vei, på privat grunn. På offentlig vei er alle planoverganger sikret med lyd og lys, eller lyd, lys og bom.

Bane NOR SF arbeider etter en overordnet plan som har som mål å fjerne planoverganger i prioritert rekkefølge. Risikoen for alvorlige ulykker er størst på usikrede planoverganger i daglig bruk av kjøretøy, og fjerning av disse prioriteres derfor høyest. Nye jernbanestrekninger bygges uten planoverganger og dermed fjernes mange gamle planoverganger når nye strekninger tas i bruk. I Norge er det ikke tillatt med planovergang på dobbeltspor, og det er heller ikke tillat å anlegge nye planoverganger.