Illustrasjonsfoto.
Går for tidlig entreprenørinvolvering på Trønder- og Meråkerbanen
Jernbaneverket satser på tett bransjedialog og samspillsentreprise når Trønder- og Meråkerbanen skal elektrifiseres.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen
• Det første store elektrifiseringsprosjektet ved norsk jernbane siden 70-tallet.
• Har en kostnadsramme på tre milliarder kroner og skal være sluttført senest i 2023.
• Prosjektet innebærer i hovedsak oppsetting av kontaktledningsanlegg over en strekning på cirka 200 kilometer og bygging av omformerstasjoner på Hell og Steinkjer.
• Tidligere i år fikk Sweco rådgiverkontrakten i prosjektet. Selskapet har ansvaret for både kvalitetssikringsarbeidet (KS2) og detaljplanlegging knyttet til totalentreprisen. I tildelingen av rådgivningskontrakten ligger det også en opsjon på videre bistand til utarbeidelse av arbeidstegninger og rådgivning i gjennomføringsfasen.
Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen er det første store elektrifiseringsprosjektet ved norsk jernbane siden 70-tallet. Rundt 200 kilometer med kontaktledningsanlegg skal bygges mellom Trondheim og Steinkjer og mellom Hell og Storlien. I tillegg skal det bygges tostatiske omformerstasjoner, én på Hell og én på Steinkjer.
Prosjektet, som har en kostnadsramme på tre milliarder kroner, skal etter planen gjennomføres i en totalentreprise med samspill.
– Vi har valgt samspillsentreprise fordi det er usikkerhet knyttet til både kostnad og tidsforbruk og fordi vi tror tidlig involvering av entreprenørkompetanse er fornuftig med tanke på å velge de beste løsningene for prosjektet. Vi skal bygge nytt kontaktledningsanlegg på eksisterende spor med togtrafikk, og da er det viktig at både rådgiver, entreprenør, byggherre, ruteplanleggere og trafikkstyringssentral, sitter sammen og finner løsninger som sikrer en så effektiv gjennomføring som mulig, sier prosjektsjef Brede Nermoen i Jernbaneverket.
Samspillfase
Jernbaneverket har lagt opp et løp der prekvalifisering av entreprenører, kontrahering og samspillfase blir gjennomført før KS2 gjøres ferdig. Byggherre har beregnet to-tre måneder på samspillfasen rett etter sommerferien og KS2 skal etter planen være ferdig til høsten.
– Jobben som legges ned i samspillfasen vil påvirke pris og fremdrift så mye at vi mener det er svært viktig å få dette med i KS2, fremhever Nermoen.
Hvis samspillsfasen er vellykket og byggherre er fornøyd med resultatet, vil entreprenør og byggherre forhandle frem en totalentreprisekontrakt. Nermoen understreker imidlertid at prosjektet selvsagt er avhengig av en endelig oppstartstillatelse etter at KS2 blir fremlagt for Stortinget.
– Det er også viktig å merke seg at det er en dør tilbake hvis vi ikke når frem med målsettingene som vi setter for samspillsprosessen. Da må vi i så fall gå tilbake til start og bruke det vi har lært og vurdere om vi skal dele opp prosjektet i flere entrepriser eller gjøre andre grep, påpeker Nermoen.
Bransjedialog
Prosjektsjefen har god tro på at de skal komme i mål med samspillprosessen og han føler det er stor interesse i markedet for både prosjektet og gjennomføringsmodellen, noe Jernbaneverket fikk bekreftet da drøyt 60 representanter fra det norske og utenlandske entreprenørmarkedet nylig møtte til dialogkonferanse med Jernbaneverket på Værnes.
– Vi brukte dialogkonferansen til å gi en generell presentasjon av prosjektet og samspillskontrakten og ikke minst satte vi i gang en prosess for å få innspill på en del ulike problemstillinger, sier Nermoen.
Både under og i etterkant av dialogkonferansen har Jernbaneverket fått innspill på både entrepriseomfang, rigg og drift, gjennomføringen av samhandlingsperioden og organisering av byggearbeidene.
Går det som byggherre planlegger vil valg av entreprenør bli gjort før sommerferien slik at samspillsfasen kan settes i gang rett over ferien. Nermoen er spent på konkurransen.
– Vi tror ikke at det er noen norske aktører som kan ta dette alene. Det er trolig heller ikke noen utenlandske som kan gjøre dette uten norsk involvering, i og med at det er norsk språk som gjelder når man jobber på trafikkert spor og skal forholde seg til blant annet trafikkstyringssentralen, sier prosjektsjefen.
Ferdig senest 2023
I NTP står det at elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen skal være ferdig senest 2023, men Jernbaneverket har tro på at togene kan bruke det elektriske kontaktledningsanlegget i god tid før det.
– I løpet av året vil vi få en del svar på hvor raskt dette kan gjennomføres. Kostnad og forventet fremdrift ved dette prosjektet vil også bety mye for elektrifiseringen av andre jernbanestrekninger i Norge, avslutter Nermoen.