Innlegg: Hvorfor avskiltes nyutdannede ingeniører i offentlige anbud?

Rutinemessig mottar rådgiverfirmaene konkurransegrunnlag fra offentlige aktører hvor det stilles krav som ekskluderer nyutdannede rådgivere. Et eksempel som går igjen, er at ressurser som skal jobbe i oppdraget må ha minimum tre, fem eller åtte års erfaring i jobben. Denne typen krav er å finne i utlysninger fra flere kommuner, samt store offentlige byggherrer. Innenfor enkelte fagmiljøer utgjør offentlige rammeavtaler og større offentlige bygge- og anleggsprosjekter en stor andel av oppdragene til enhver tid.

I den grad kompetansekrav er begrunnet i utlysningene vi har sett på, er formuleringene ofte vage. Kan det tenkes at aktørene ikke ønsker å «kaste bort» dyrebare timer på kompetanseutvikling hos en underleverandør, og gjemmer seg bak argumenter om kjennskap til entrepriseform for å unngå å si det som det er?

Det er mye lettere å finne gode argumenter for å inkludere unge ingeniører. Nyutdannede rådgivere sitter med oppdatert kunnskap om alt fra teknologi til klima og natur - kunnskap som er avgjørende i dagens arbeidsmarked. Erfaringsmessig er det ofte de yngste rådgiverne som er best på å sette seg inn i ny programvare, ta i bruk KI og finne effektive måter å løse eksisterende arbeidsprosesser på, for eksempel ved å skrive kode som erstatter manuelle oppgaver. I mange pågående prosjekter stilles det høye krav til informasjonskvalitet i 3D-modell; her er det også de yngste som utmerker seg med leveranser som oppfyller kravene. Slik bransjen utvikler seg i dag er det helt avgjørende å dra nytte av denne typen kompetanse.

Vi mener videre at offentlige aktører har et særskilt ansvar for å bidra til kompetanseutvikling. Dagens unge ingeniører er morgendagens senioringeniører – alle vinner på at disse ressursene gis muligheten til å utvikle seg. I andre bransjer stilles det krav til å tilby lærlingplasser, slik at vi får utdannet gode fagarbeidere (og hurra for det!). Et slikt system finnes derimot ikke for rådgivere; vi er avhengig av å drive kompetanseutvikling i prosjekter.

Les også:

Innlegg: Det beste teamet eller den beste CV’en?

Vi frykter at dagens praksis med ekskludering av unge rådgivere fører til at samfunnet går glipp av fersk og relevant kompetanse, og flinke ingeniører som kan foreslå klimarobuste løsninger, ta hensyn til naturmangfold, sikkerhet og beredskap, og som evner å ta i bruk nye verktøy og teknologi. Til høsten tar vi imot et nytt kull med nyutdannede ingeniører, og dersom de utestenges fra de offentlige prosjektene går samfunnet glipp av mye kunnskap. Det kan i verste fall føre til at vi mister gode kollegaer, som velger å bytte bransje istedenfor å stå på utsiden av de spennende oppgavene.

Det er forståelig at man som byggherre ønsker å sikre seg flinke folk til store og små prosjekter. Hva med å etterspørre oppdatert kompetanse innenfor relevant programvare i utlysningen, fremfor ufravikelige krav til antall års erfaring? I et ombruksprosjekt kan det etterspørres ressurser med kunnskap om nye standarder og EU-krav, i et digitalt prosjekt kan kjennskap til BIM og KI være et fortrinn. En annen mulighet er å etterlyse en kombinasjon av seniorer og juniorer i rådgivergruppen, eventuelt med et minimumskrav til andel seniorressurser. Evaluering av tilbudte team sin totale kompetanse samt prestasjon gjennom case er også et eksempel der unge rådgivere vil kunne berike både teamet og leveranser til kunde. I alle typer prosjekter vil man vinne på å etterspørre ressurser som er engasjerte og som ønsker å lære. Ethvert prosjekt har sine unike behov, som ikke nødvendigvis dekkes ved å stå fast på ansiennitetskrav.

Vi oppfordrer på det sterkeste norske kommuner, fylkeskommuner, statlige byggherrer og andre det måtte gjelde, å tenke seg om en ekstra gang i neste utlysningsrunde. Vårt ønske er å få avskaffet praksisen med ubegrunnet utestenging av unge rådgivere, og heller sette oppmerksomhet på verdiskapningen juniorene bidrar med inn i prosjektene våre.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.