Innlegg: Heller sparegris enn Norgespris!

Nettopp dette valget står vi overfor når det gjelder Norgespris og strømstøtte. Norge kommer til å mangle masse strøm fordi vi skal løse klimakrisen og skape og beholde arbeidsplasser.

Det vi trenger er mer strøm, mens Norgesprisen vil ifølge en fersk rapport fra THEMA øke strømbruken; og dermed øke kraftunderskuddet i Norge med hele 7,5 TWh frem mot 2030. 

Samtidig skal vi bruke rundt 200 milliarder kroner på denne ordningen frem til 2035 ifølge THEMAs analyse. 

Det er enorme summer, og spørsmålet vi må stille oss er: 

Hva kunne vi fått igjen for disse pengene hvis vi brukte dem på energieffektivisering i stedet? 

Det er dette vi må diskutere når Regjeringen nå har sendt forslaget om Norgespris på høring.

Enorme besparelser

Ifølge analyser fra SINTEF og Skanska koster det i snitt 2,5 milliarder kroner å redusere strømforbruket med 1 TWh gjennom energieffektivisering. For 200 milliarder kroner kunne for eksempel hver eneste nordmann fått sin egen varmepumpe helt gratis. 

Vi kunne oppnådd enorme besparelser – og gitt folk en varig og fremtidsrettet løsning. 

Vi hadde bidratt til å løse kraftunderskuddet i stedet for å forverre det.

Manglende insentiver

Vi forstår at politikerne ønsker å gi folk forutsigbare strømregninger. Problemet er at Norgespris og strømstøtte stimulerer til økt strømforbruk i stedet for å redusere det. 

Hvorfor skal man spare på strømmen i varmekablene i innkjørselen til garasjen sin, når strømmen uansett er billig? 

Eller skru av terrassevarmeren når det ikke lenger lønner seg? 

Når fastpris og strømstøtten fjerner den økonomiske konsekvensen av høyt forbruk, svekkes insentivene til å redusere unødvendig energibruk.

Fornuftige investeringer

Energieffektivisering handler ikke bare om å spare strøm – det handler også om å redusere belastningen på strømnettet og sikre at vi har nok energi tilgjengelig i fremtiden. 

Ved å investere i bedre isolasjon, varmegjenvinning, varmepumper, smarte energistyringssystemer og oppgradering av gamle bygg, kan vi redusere forbruket betydelig uten at det går på bekostning av komfort eller produktivitet.

Hva trenger vi nå?

1. Enkle og effektive støtteordninger for energieffektivisering. Støtten må knyttes til hvor mye energi som spares og at det er varige og robuste energitiltak, ikke til hvilken teknologi som brukes. Den må også være høy nok til at vanlige folk har råd til å gjennomføre tiltakene.
2. Nye virkemidler, som for eksempel energispareforpliktelser. Nettselskapene bør få et større ansvar for å bidra til strømsparing, slik vi ser i flere andre land. Dette vil skape insentiver for energiselskapene til å hjelpe både husholdninger og næringsliv med å iverksette tiltak for å redusere sitt strømforbruk.
3. Forutsigbare støtteordninger for næringsbygg. Det ligger et enormt potensial i energieffektivisering av næringsbygg, men det er avgjørende å ha insentiver som gjør det lønnsomt å gjennomføre tiltakene. Dette er spesielt viktig nå som husholdningene har fått Norgespris.
4. Informasjon og veiledning til forbrukere og bedrifter. Mange vet ikke hvor mye de faktisk kan spare på enkle tiltak, eller hvilke støtteordninger som finnes. Et bedre informasjonstilbud kan bidra til at flere tar grep om sitt eget energiforbruk.

Vi har en historisk mulighet til å gjøre noe med kraftsituasjonen i Norge. La oss bruke pengene riktig – ikke på løsninger som gjør problemet verre på sikt, men på tiltak som faktisk løser det. 

Energieffektivisering er ikke bare et verktøy for å redusere strømforbruket, det er en investering i et mer bærekraftig og robust energisystem for fremtiden. Folk er ikke opptatt av lav strømpris men av lav strømregning. 

Det er bedre med sparegris enn Norgespris!

 Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.