Innlegg: Feil om byggfeil-rapport

Les også:

Innlegg: Misvisende om omfanget av byggfeil i nye boliger

I rapporten kartlegger vi omfanget av byggfeil, fortstått som avvik fra byggteknisk regelverk. Analysen baserer seg på en lang rekke kilder, men vi vier særlig mye oppmerksomhet til tilstandsrapportene fra Norsk takst, som er en særlig god kilde for å belyse omfanget av byggfeil. Meyer hevder at rapporten gir et sterkt misvisende bilde av byggskadeomfanget i nyere boliger, og avviser rapporten som kunnskapsgrunnlag. Kommentaren tilkjennegir en feilforståelse av hvordan vi har analysert dataen. Dette er innvendinger vi har svart på tidligere, og enten det skyldes en misforståelse eller er gjort mot bedre vitende, ser vi behov for å imøtegå disse.

Meyer hevder at vi definerer alle sjekkpunkter med tilstandsgrad TG 2 og TG 3 som byggfeil, men det er ikke slik vi har håndtert statistikken. Vi understreker at vi ikke har lagt til grunn at sjekkpunkter med tilstandsgrad TG 2 og TG 3 i seg selv representerer byggfeil.

Det er med utgangspunkt i bygningssakkyndiges vurderinger av sjekkpunkter gitt TG 2 og TG 3 at vi har vurdert omfanget av byggfeil, men vi har vurdert den bygningssakkyndiges beskrivelse av det enkelte sjekkpunkt. Med utgangspunkt i bygningssakkyndiges vurderinger har vi anslått en sannsynlighet for om avviket utgjør en byggfeil eller ikke. Dette betyr i praksis at vi antar at alle sjekkpunkter gitt TG 0 eller TG 1 antas å ikke være byggfeil, og at vi innsnevrer analysen vår til sjekkpunktene som har fått TG 2 eller 3. For noen sjekkpunkter vurderer vi at en stor andel av forekomstene av TG 2 og 3 er byggfeil, mens for andre vurderer vi at en lavere andel av forekomstene av TG 2 og TG 3 er byggfeil. Vurderingen vår er ikke vilkårlig, men bygger på de bygningssakkyndiges faktiske beskrivelser av avvikene.

Vi vil illustrere dette med et eksempel for sjekkpunktet «overflater gulv» på bad, som skiller seg ut som den viktigste enkeltkilden til byggfeil i statistikken. For disse sjekkpunktene skyldes mer enn halvparten av avvikene at det er påvist at fallet til sluket ikke er høyt nok. Dette har vi lagt til grunn at er brudd på regelverket og derfor byggfeil. Snaut 20 prosent av avvikene skyldes at det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under), og dette har vi klassifisert som en privatrettslig mangel og ikke byggfeil. Omtrent 15 prosent av avvikene har en beskrivelse hvor det ikke er mulig å fastslå typen avvik (beskrivelsen konstaterer kun at det er avvik), og for disse avvikene har vi antatt at fordelingen mellom de forskjellige typene mangler er lik fordelingen i den øvrige delen av utvalget. Omtrent 7 prosent av avvikene er knyttet til avvik i fugene, og blant disse har vi vurdert at forholdet mellom byggfeil og privatrettslige mangler er henholdsvis 10/90 prosent. Vi har skjønnsmessig vurdert at 10 prosent av avvikene i fuger og fliser er byggfeil basert på egne erfaringer om bakgrunnen for slike avvik, og anser det som et konservativt anslag. Dette innebærer i sum at 68 prosent av forekomstene av TG2 og TG 3 på dette sjekkpunktet er vurdert til å være byggfeil, mens de resterende 32 prosent er kategorisert som bruksfeil, privatrettslige mangler eller feilvurderinger av avvik.

Som eksempelet over viser, er det konkrete vurderinger basert på den bygningssakkyndiges beskrivelse av avviket som ligger til grunn for våre anslag på omfanget av byggfeil. Informasjonen i tilstandsrapportene lar oss langt på vei skille mellom ting som er og ikke er brudd på det byggtekniske regelverket. Vi utnytter den tilgjengelige informasjonen i tilstandsrapportene for å gi et best mulig anslag på sannsynligheten for byggfeil. Dette gjelder alle de nær 50 unike kombinasjonene av rom og sjekkpunkter i tilstandsrapportene som vi har vurdert. Disse dekker til sammen 95 prosent av alle innrapporterte avvik i tilstandsrapportene.

At standarden nå blir oppdatert slik at noen avvik ikke lenger kategoriseres som TG 2 vil gjøre det enklere å benytte den til å tallfeste omfanget av byggfeil, men dette er forhold vi uansett har tatt høyde for i analysen vår. Det er vår klare oppfatning at kilden gir ny og viktig innsikt i omfanget av byggfeil i Norge.