Erik Smith.
Innlegg: Follobanen – Kvalitetskrav og oppfølging av kvalitet
Når Follobanen måtte stenge kort tid etter åpning pga. kvalitetsproblem, er det på sin plass med uavhengig gransking. Det ble nedsatt 3 uavhengige granskninger. De fleste har en tendens til å oppfatte resultatet av en uavhengig granskning som en fasit på problemstillingen. Slik er det jo ikke.
Innlegg av:
Erik Smith, tidligere prosjektdirektør for Follobanen.
Kvaliteten på en granskning er helt avhengig av kompetansen til de som gransker. Kompetansen til granskerne til Bane Nor styre var mangelfull, og det er kommet frem «synsinger» som setter både prosjektet og Bane Nor i et uheldig lys og som ytterste konsekvens kan påvirke rekrutteringen av nye dyktige medarbeidere. Det kan hende granskerne har gått ut over sin opprinnelig mandat. Hvis så ikke er tilfelle, burde styret vært mer kritisk til bemanningen til granskerne. Da vil jeg si at styret mangler bestiller kompetanse, og hvis det er riktig burde overordnet eier vurdere sammensetningen av styret. En læring fra Follobanen er at hele rapporterings hierarkiet bør gjennomgås. Bane Nor er en blanding av teknologi og utbyggings bedrift som krever at disse aspektene kan vurderes i flere ledd.
Det trekkes en historie helt til starten av prosjektet der det påstås at tilbyderkonkurransen ble avgjort med 80% vekting på pris og 20% på kvalitet. Dette er i beste fall en misforståelse, men skyldes sannsynligvis mangelfull kontrakt forståelse. Kravene til teknisk kvalitet ligger i separate dokumenter på til sammen langt over 1000 sider. Disse forelå før tilbudskonkurransen og ble viktig del av kontrakten. Det er altså ikke slik at entreprenørene gir tilbud med egne kvalitetsforslag. Det er byggherren – Jernbaneverket/Bane Nor som spesifiserer kvalitetskravene. I en totalentreprise foreligger mange funksjonskrav, men også mange detaljerte krav, f.eks. Teknisk Regelverk. Til sammen sikrer dette kvaliteten på det endelige produktet. De 20% prosentene som tilbyderne ble evaluert på var evne til prosjektgjennomføring. Dette punktet var delt i tre tema:
- Gjennomføringsmetode: dvs. hvordan entreprenør hadde tenkt å gjennomføre prosjektet
- Organisasjon: både entreprenørs egen organisasjon og hvilke underleverandører/underentreprenører de planlegger å benytte
- Tid: her skulle tilbydere bl.a. fylle inn viktige milepeler under gjennomføringen
Totalt skal disse tre temaene gi byggherren svar på om tilbyder har forstått oppgaven og er i stand til å gjennomføre prosjektet på en trygg og sikker måte.
Det var og er diskusjoner om hva som er riktig vekting mellom pris og evne til prosjektgjennomføring. Dette er avhengig av den enkelte kontrakt, men den generelle oppfatningen i dag er at det bør legges større vekt på evne til prosjektgjennomføring, men teknisk kvalitet er altså ikke en del av dette. Teknisk kvalitet er fastlagt i egne dokumenter som omtalt over.
Granskerne til styret mener at vektingen med 80% på pris var høyere enn vanlig. Nå er det slik at Follobanen var første store prosjektet som benyttet totalentrepriser innen samferdsel. Så for denne kontrakttype er det ingen referanser i Norge. Tidligere ble nesten utelukkende benyttet utførelsesentrepriser. Dette var som regel rene priskonkurranser. Så her savnes mer utdypning og referanse til andre prosjekter.
Granskerne til styret mener at prosjektets oppfølging av entreprenør generelt var for dårlig. Dette er også unyansert. For et par år ble det utført en uavhengig evaluering av prosjektet. Der ble det konkludert med at prosjektstyringen var god og i henhold til beste praksis.
Det settes spørsmålstegn ved bruk av europeiske entreprenører som ikke har erfaring med norske forhold. Det påpekes at forskjellig kultur er et problem. Hvis dette er/var et problem, burde selvfølgelig entreprenør vært intervjuet. Generelt kan sies at Norge er et lite jernbaneland. Ser en på Europakartet og tegner inn jernbanelinjene, vil vi Norge se en stjerne med linjer ut fra Oslo, mens Europa blir helt svart av linjer. Europa har kommet betydelig lenger enn Norge på Jernbane. Teknisk regelverk bygger i det store og hele på europeiske standarder. I tillegg er det noen særnorske krav. Ønsker man togtrafikk over landegrensene bør samordningen fortsette. Uten å sitte på tall, har jeg oppfatning av at det er relativt flere feil på norske toglinjer enn på europeiske toglinjer.
Så, endelig tilbake til utgangspunktet med stengning av banen rett etter åpning. Noen konkrete spørsmål:
- Er Follobanen bygget i tråd med Teknisk Regelverk, og er det behov for endringer i Regelverket?
- Er prosjekteringen utført i henhold til kravene i kontrakten?
- Er installasjonen utført i henhold til prosjekteringsunderlaget?
- Har prosjektet utført adekvate kontroller av prosjekteringsunderlag og installasjonsarbeidene?
- Har prosjektet og Bane Nor planlagt og utført nødvendige tester?
- Har tidspress i sluttfasen medført at det er tatt snarveier?
Man trenger ikke 100 sider for å svare ut dette.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.