Follobane-saken: - Tar sterk avstand fra at dette var en varslet katastrofe

Det var noe av det som kom frem da vitneforklaringene startet i ankesaken mellom Bane NOR og Skanska fredag morgen.

Tidligere prosjektdirektør Erik Smith, som gikk av med pensjon i fjor høst, var først ut og forklarte seg i halvannen time om kontraktstrategi, bakgrunnen for prosjektet og ikke minst hva Bane NOR mener var krav og hva som ikke var krav i konkurransegrunnlaget.

Smith måtte også svare på en rekke spørsmål fra både advokat Anne Hesjedal Sending fra Regjeringadvokaten og Skanskas advokat Morten Goller fra Wiersholm – blant annet om Condottes økonomiske situasjon.

Byggeindustrien har tidligere omtalt en evalueringsrapport bestilt av Jernbaneverket selv, der Condotte fikk stryk med 1 av 5 mulige poeng på flere likviditetsposter, og rapporten viste dessuten at gjelden i selskapet var skyhøy og i vekst.

– Det er en skandale at denne finansielt svake entreprenøren ble valgt, sa finansprofessor ved NHH, Thore Johnsen til Byggeindustrien.

– Satte en rekke krav

Erik Smith sa i Borgarting lagmannsrett at det ikke var økonomiske varselsignal som tilsa at Condotte burde vært avvist fra konkurransen.

– Jeg tar sterk avstand fra påstanden om det som har skjedd i Condotte i ettertid var en forventet konkurs. Vi hadde satt opp en rekke krav på forhånd, entreprenørene skulle framlegge årsregnskap for de tre siste årene, de skulle ha godkjent revisorberetning fra en anerkjent internasjonal revisor, de skulle legge frem kredittrating fra Dun & Bradstreet. Condotte tilfredsstilte alle disse kravene, sa Erik Smith.

Han innrømmet at TransQ, prekvalifiseringsverktøyet som ble tatt i bruk for å spare tid i konkurransen om innføringen av Follobanen til Oslo S, er en enklere og raskere metode enn den som ble brukt i den første avlyste runden.

– Men den inneholder enkelte av disse elementene som vi var innom, blant annet kredittrating. Vi hadde også brukt KPMG til å lage et sett med krav og det ble utarbeidet en modell for å følge opp økonomien i selskapet gjennom prosjektgjennomøringsperioden, sa Smith.

Visste om Condotte-gjeld

Han sier at daværende Jernbaneverket visste at Condotte hadde en høy gjeld og at det ble sett på som en risikofaktor.

– Men ser man på årsresultatene fra 2009 til 2014, så hadde Condotte gode resultater. De betjente gjelden sin. Men har du høy gjeld, så er du også avhengig av å få inn inntekter og det var her Condotte etter hvert fikk problemer. Det var spesielt ett prosjekt i Italia og et par i Algerie som var utfordringen for Condotte, og da stoppet dette tydeligvis opp. Men også KPMG sier dette er en vanskelig øvelse. Økonomi er ferskvare, sa Erik Smith i lagmannsretten.

Ville strøket på nye krav

Condottes store økonomiske problemer førte til stopp på prosjektet i en toukers-periode sommeren 2017 og endte til slutt ytterligere stopp og utkastelse fra prosjektet i januar 2018.

Etter dette har Bane NOR strammet inn på de økonomiske kravene de setter i sine konkurranser. Blant annet stilles det nå krav til gjeldsgraden i selskapet, noe som ikke ble gjort tidligere.

Dersom disse kravene hadde vært gjeldende den dagen Condotte ble valgt, ville italienerne ikke vært kvalifisert.

– Ja, de strøk, men bare så vidt det var. Så jeg tar sterk avstand fra at dette var en varslet katastrofe, sa Smith.

Skanskas advokat Morten Goller fulgte opp med spørsmål om hva hva Bane NOR hadde undersøkt om Condottes økonomiske situasjon ved kontraktsinngåelsen.

Goller og Skanska mente at de økonomiske varslene var klare og tydelige over et halvt år før Bane NOR valgte å inngå kontrakt med italienerne.

– I april 2015 – lenge før kontrakten ble undertegnet i desember samme år, prøvde Condotte å foreta en refinansiering i selskapet gjennom å selge obligasjoner for 300 millioner euro i markedet. De måtte utsette dette prosjektet i mai fordi de ikke lyktes med å finne kjøpere. Så dere på dette i det hele tatt, spurte Morten Goller.

– På dette punktet stolte vi på KMPG. De sa det var ingen grunn til å avvise verken Skanska eller Condotte i konkurransen, svarte Smith.

Trakk fram korrupsjonssaker

Etiske spørsmål knyttet til korrupsjonssaker i Italia, er også reist som en problemstilling i løpet av rettssaken.

Etter at Condotte ble kastet ut fra prosjektet, har blant annet Condottes styreleder Duccio Astaldi blitt tiltalt for korrupsjon i et italiensk motorveiprosjekt.

Det har også vært eldre korrupsjonssaker knyttet til selskapet.

Regjeringsadvokaten ville vite om Bane NOR gjorde etiske vurderinger av selskapet i forkant av kontraktstildelingen.

– Det gjorde vi, og jeg ble overrasket da jeg hørte påstander her i går om at hele Condotte-ledelsen er fengslet. Det er en drøy påstand. Han er ikke dømt, og andre i ledelsen der vet jeg at ikke har vært innom fengsel i det hele tatt. Så det mener jeg er overfladiske uttalelser, sa Smith.

– Og ja, vi gjorde etiske vurderinger. I en KPMG-rapport var korrupsjon oppe helt spesielt, og det var interessant lesning. For det er ganske mange navn, de er riktignok ikke dømt, som er koblet mot korrupsjon. Condotte hadde ikke noen saker på seg, heller ikke Skanska Norge, men Skanska-konsernet hadde derimot hadde mange alvorlige saker på seg, la Smith til.

Møtte Condotte - droppet Skanska

Goller og Skanska ville også vite hvorfor Erik Smith som medlem av et rådgivende organ for evalueringskomiteen i Follobaneprosjeket deltok i et avklaringsmøte med Condotte to dager før Oslo S-kontrakten ble tildelt, mens han valgte å droppe et tilsvarende møte med Skanska.

– Hvorfor valgte du å møte Condotte men ikke Skanska, ville advokat Morten Goller vite.

– Jeg hadde tenkt å være der også, men valgte å gå i en ledersamling. Vi ble oppfordret til å gå i begge dersom vi hadde gått i ett av møtene, men jeg hadde nok flere spørsmål knyttet til Skanska og Zublins samarbeidsorganisasjon som jeg syntes var veldig komplisert, svarte Smith.

– Burde du da ikke tatt en avklaring på spørsmålene du hadde i et slikt møte, spurte Goller.

– Jeg ønsket ikke å blande meg opp i deres organisasjon. Dette måtte de ordne opp i selv. Men jeg syntes organiseringen deres var komplisert, svarte Smith.

Krav eller ikke krav

Bakteppet for ankesaken i Borgarting lagmannsrett er at Bane NOR i mars 2017 ble dømt til å betale Skanska 305 millioner kroner for brudd på anskaffelsesregelverket etter at italienske Condotte ble tildelt kontrakten EPC Civil Oslo S i Follobane-prosjektet.

Det var to tilbydere i konkurransen, den nå utkastede entreprenøren Condotte og et joint venture-selskap med Skanska og E. Züblin.

Kontrakten de kjempet om er en totalentreprise for innføring av Follobanen fra Ekebergåsen til Oslo S og gjelder i hovedsak prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner under bakkeplan for fremføring av jernbanespor.

Som i tingretten utgjør fortsatt ett av de største stridspunktene i saken om hvilke deler av konkurransegrunnlaget som utgjør et krav og hva som ikke utgjør et krav.

Skanska mener det stilles krav i konkurransegrunnlaget om å tilby en bestemt metode som innebærer at det etableres en fjellskjæring med tilhørende fjellsikring, mens Bane NOR mener tilbyderne sto fritt til å velge metode.

Condotte valgte en helt annen løsning enn Skanska for fjellskjæringen og fjellforsterkningen ved utgangen av Ekebergåsen, en løsning som var langt rimeligere enn den Skanska mener Bane NOR satte krav om i konkurransegrunnlaget.

Det er satt av ti dager i Borgarting lagmannsrett til saken.

Aktørene

Prosessfullmektig for Skanska er advokat Morten Goller fra Wiersholm og han har med seg advokat Oda Ekre fra Wiersholm som rettslig medhjelper.

Prosessfullmektig for Bane NOR er Regjeringsadvokaten ved advokat Anne Hesjedal Sending. Hun har med seg advokat Arne Torsten Andersen og advokat Fredrik Aadahl som rettslige medhjelpere.

Per Racin Forsmark og Ola Dahl er lagdommere, og Svein Kristensen er ekstraordinær lagdommer. Fagkyndige meddommere i saken er sjefforsker Eivind Grøv fra Sintef og partner og daglig leder i Concreto AS, Kasper Nordmelan.

Les også:

• Ankesaken i Follobane-saken i gang – Skanska og Bane NOR kjemper om hundrevis av millioner