Regjeringen vil ha raskere strømutbygging – dropper krav til nye storkabler

– Norge har stort behov for mer nettkapasitet, poengterer energiminister Terje Aasland.

Han foreslår nå forenklinger i konsesjonsprosessen for nye, store kraftledninger. Målet er å framskynde oppstarten ved å senke kravene til godkjenning til samme nivå som for mindre utbygginger.

– Mange bedrifter venter på ledig kapasitet for å kunne utvikle nye arbeidsplasser, skape verdier og kutte utslipp. Vi må gjøre ting på nye måter for å få raskere saksbehandling og høyere tempo i utviklingen av strømnettet, sier Aasland.

Mellom 7 og 14 år

I dag tar det mellom 7 og 14 år å få på plass nytt transmisjonsnett. Regjeringen vil derfor skrote kravet om at planer om nye, store kraftledninger må kvalitetssikres eksternt og behandles av myndighetene – den såkalte KVU-ordningen – før den ordinære konsesjonsprosessen kan starte.

Hensikten er å korte ned på tiden det tar å planlegge, godkjenne og bygge de største ledningsanleggene.

– Den ordinære konsesjonsprosessen vil fortsatt være grundig, med gode høringsrunder. Statnett må fortsatt gjennomføre en konseptvalgutredning som belyser nettbehovet og begrunnelsen for valgt konsept. Men for å få raskere prosesser må vi forenkle myndighetsprosessene, sier statsråden.

Flere tiltak

Forslaget om å avvikle KVU-ordningen sendes ut på høring våren 2025.

Regjeringen har varslet og gjennomført flere tiltak for raskere utvikling og bedre utnyttelse av strømnettet.

Det er blant annet etablert en hurtigsporordning for konsesjonsbehandling av godt forberedte søknader om nettiltak som medfører små virkninger for allmenne og private interesser.

Av rundt 300 nettsaker som ble avgjort i 2024, ble rundt halvparten behandlet i hurtigsporet.