Slik blir norgespris – foreslår maksgrense på strømforbruket

– Det å innføre norgespris handler om å gi trygghet og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

I dag sender han regjeringens forslag til norgespris på høring, med et håp om å innføre ordningen 1. oktober.

Norgespris er en frivillig strømprisordning som regjeringen har foreslått i vinter. Den skal gi husholdninger en fastpris på 40 øre per kilowattime hele året. Moms, nettleie og andre avgifter kommer i tillegg. Husholdninger kan fortsatt velge å ha en vanlig strømavtale med strømstøtte.

Siden ordningen ble foreslått 31. januar, har det kommet kritikk og en rekke reaksjoner, blant annet fra næringslivet, andre partier og interesseorganisasjoner.

Foreslår forbrukstak

Regjeringen vil innføre en maksgrense på forbruk som omfattes av prisordningen. Dagens strømstøtteordning har et tak på 5000 kilowattimer per måned. I høringsrunden ber regjeringen om innspill på om grensen for norgespris skal reduseres til 3000 eller 4000 kilowattimer, eller beholdes på dagens nivå.

Formålet med forbrukstaket skal være å gi sterkere insentiver til strømsparing og energieffektivisering for husholdningene med høyest forbruk.

Ifølge regjeringen hadde 20,9 prosent av norske husholdninger et strømforbruk over 3000 kilowattimer i én eller flere måneder i fjor. Tilsvarende brukte 4 prosent mer enn 5000 kilowattimer i en eller flere måneder.

For hytter og fritidsboliger foreslås det en grense på 500, 1000 eller 1500 kilowattimer i måneden.

Årlig justering og bindingstid

Prisordningen skal følge kalenderåret og reguleres 1. januar hvert år, foreslår regjeringen. Den første prisen på 40 øre uten moms skal gjelde ut 2026, med ny pris fra 1. januar 2027.

– Justeringen skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm framover, men samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen, skriver regjeringen.

De som velger norgespris på strøm, får en bindingstid ut året, med første bindingstid fram til 31. desember 2026. Regjeringen foreslår at ordningen skal vare ut 2029.

Vil likestille fjernvarme med strøm

Regjeringen vil likebehandle de 300.000 husholdningene i landet som bruker fjernvarme til oppvarming, med dem som bruker strøm på effektive løsninger som varmepumper.

Dette skal komme som en egen ordning, og det loves at den ikke skal gå på bekostning av fjernvarmeselskapene.

Videre varsler regjeringen en endring i energimerkeordningen for bygninger, som gjør at bygg som varmes opp med fjernvarme, kan få energikarakter A uten store ekstrainvesteringer.

Bred politisk kritikk

Da ordningen ble foreslått 31. januar, høstet regjeringen kritikk fra mange kanter.

– Dette er for lite, for sent, sa Rødt-nestleder Sofie Marhaug, mens Frp-leder Sylvi Listhaug mente tiltakene ikke løser de grunnleggende problemene i norsk kraftpolitikk.

Også Senterpartiet var avmålte og kalte tiltakene «fine, men tar ikke strømproblemet ved roten». Dagen før hadde de gått ut av regjering med Arbeiderpartiet – nettopp på strømpolitikk.

Både Hafslund og Fornybar Norge advarte om at solkraft og fjernvarme kunne bli mindre attraktivt som følge av norgespris.

Champagne til Norge og raggsokker til Sverige

Den svenske avisa Expressen gikk også hardt ut på lederplass og mente at norgespris kom til å ramme Sverige hardt ved å drive opp strømprisene som følge av høyere forbruk.

– Nordmennene kan drikke champagne i jacuzzien midt på iskalde vinteren, mens svenskene må tusle rundt i raggsokker. Og jo mer nordmennene svømmer, jo mer må svenskene skru ned varmen fordi strømprisen følger etterspørselen, skrev avisen.

Expressen mente svenske myndigheter måtte protestere mot ordningen.