Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum.
Foto: Terje Pedersen / NTB
NHO: Over halvparten av bedriftene tror det blir dyrere strøm de neste tre årene
56 prosent av bedriftene i NHOs medlemsundersøkelse venter høyere strømpriser tre år framover. Hele 63 prosent sier de ønsker økt kraftproduksjon i sitt fylke.
Kortversjon
- 69 prosent av NHO-bedriftene forventer at høyere strømpriser vil føre til større driftskostnader, og 43 prosent tror dette vil resultere i økte priser for kundene.
- Et flertall på 63 prosent ønsker større kraftproduksjon i eget fylke, mens 67 prosent vil ha økt nettkapasitet for å håndtere energibehovet.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Det viser svarene fra bedriftene i NHOs undersøkelse for oktober, der medlemsbedriftene har fått ekstraspørsmål om syn på kraftpriser og -produksjon.
– Andelen som venter høyere strømpriser, er større i midt og nord enn i sørøst og sørvest, som kan avspeile at strømprisene til nå har vært lavere i Midt- og Nord-Norge, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i NHO i en epost til NTB.
69 prosent ser for seg at høyere strømpriser vil gi større driftskostnader. 43 prosent venter at dette vil slå ut i økte priser.
– Ingen av delene bør overraske. Men det er også nesten én av fem som svarer at økte strømpriser ikke vil få noen konsekvenser, sier Dørum.
Vil ha mer kraft og nett
Med noen små variasjoner mellom bransjene ønsker et solid flertall, 63 prosent, større kraftproduksjon i eget fylke.
– Andelen er stabilt høy i alle prisområder, men noe høyere nordpå, sier Dørum.
Bare 7 prosent er helt eller delvis uenig i å øke kraftproduksjonen.
To av tre, 67 prosent, vil dessuten ha større nettkapasitet i eget fylke. Bare 4 prosent er helt eller delvis uenige i det.
13 prosent av bedriftene sier de har inngått fastprisavtale på strøm i løpet av de to siste årene. Blant industribedrifter er andelen med fastprisavtale hele 25 prosent.
Bedringen fislet ut
Generelt er bedriftenes syn på dagens situasjon enda litt mer svekket i oktober enn i september. 21 prosent sier situasjonen er god, og like mange sier den er dårlig. I september var det en positiv forskjell på 2 prosentpoeng.
– Tilløpet til bedring vi så i tallene før sommeren, har nå fislet ut. I vår medlemsmasse har vendepunktet til det bedre ikke kommet ennå, sier Dørum, som bemerker at like mange pessimister som optimister er godt under normalen.
Også på lengre sikt er det nå flere enn før som ser mørkt på situasjonen. I oktober venter 22 prosent forverring i markedet de neste seks månedene, mens bare 14 prosent tror på bedring.
– Mens fremtidstroen ble stadig bedre gjennom vinteren, har den tendert forsiktig nedover siden mars. Også fremtidstroen er klart svakere enn normalt, sier Dørum.
