Kine Norman og Benjamin Agdestein. Foto: Advokatfirmaet Berngaard
Innlegg:
Del 2 - fem tips om forhandlinger ved leiekontrakt
Advokatfirmaet Berngaard har tidligere delt fem tips som kan vurderes ved inngåelse av næringsleiekontrakter. Her kommer ytterligere fem tips som kan være verdt å ta med seg inn i forhandlingene om neste leiekontrakt.
1. Beskrivelse
av leieobjektet
Innlegg av:
Senioradvokat Kine Norman og advokat/partner Benjamin Agdestein i Advokatfirmaet Berngaard AS.
Et av de
innledende punktene i standarden er beskrivelse av leieobjektet. Her «syndes»
det ofte. Uskyldig, tenker du kanskje. Det kan det være. Likevel er det en
gjenganger at upresis angivelse av leieobjektet byr på utfordringer et stykke
ut i leieperioden, eller i forbindelse med forlengelse av leieforholdet.
Det kan
oppstå uklarheter knyttet til arealer som ligger utenfor leieobjektets «fire
vegger», typisk parkeringsplasser og rettigheter til fellesarealer og
bodplasser. I ytterste konsekvens kan dette bidra til at den virksomhet som er
tiltenkt i leieobjektet, ikke kan drives som forutsatt.
Vi
anbefaler at det gis en presis angivelse av leieobjektet, inkludert
fellesarealer, og at det til kontrakten vedlegges tegninger som tydelig viser
hvilket areal som er omfattet av avtalen. I tillegg bør leietakers tilgang og
bruksrett til fellesarealer beskrives.
2. Leietakers
virksomhet og ansvar for offentligrettslige krav
Attraktiviteten
og markedsverdien til et leieobjekt er nært knyttet til hvilken type virksomhet
som drives i lokalene, og på eiendommen/i nærområdet for øvrig. Det er viktig å
vurdere hvor presist man skal angi type virksomhet leietaker kan drive i lokalene.
Det er ikke alltid at grensene for dette er åpenbare, noe som kan skape
utfordringer for utleiers forpliktelser til å overlevere et lokale som
leietaker kan nyttiggjøre seg som tiltenkt. Disse problemstillingene kan særlig
oppstå i relasjon til offentligrettslige krav. I ytterste konsekvens kan
utleier havne i en situasjon der leietakers avtalte bruk er i strid med tillatt
bruk av lokalene. Dette kan koste utleier dyrt.
For
utleier er det derfor viktig å fastsette grenser for hva som tillates og påse
at bruken er i tråd med offentligrettslig tillatt bruk av lokalet, samt vurdere
ansvarsfordelingen for offentligrettslige krav i lys av dette.
For
leietaker kan det være aktuelt å forsøke å sikre fleksibilitet for bruk av
lokalene, både av hensyn til endret drift og eventuell mulighet for fremleie.
Det kan også være aktuelt å regulere begrensninger for typen virksomhet i
nabolokaler/nærområde, i den grad utleier også råder over disse.
Standardens
utgangspunkt er at det er utleier som er ansvarlig for at leieobjektet
er godkjent for den bruk eller virksomhet som er angitt i kontrakten. Dersom
virksomheten som skal drives er noe annet enn lokalene i utgangspunktet er
godkjent for, bør man være påpasselig med å sikre at det er korrekt regulert
hvem som har ansvaret for å innhente og bekoste eventuelle offentlige
tillatelser.
Vi har
erfaring med at en gjennomtenkt regulering av dette kan spare utleier for store
kostnader.
Ved
forlengelse av leieperioden anbefaler vi at utleier vurderer hvorvidt det er
behov for å inngå en ny leiekontrakt, og ikke bare forlenge den gamle.
3. Adgang til
å overdra kontrakten/change of control
Leietaker
kan som utgangspunkt ikke overdra en kontrakt etter dagens standard, heller
ikke i forbindelse med fusjon eller fisjon. Det kreves samtykke fra utleier,
som kan nekte dette på fritt grunnlag. Utleier selv, derimot, kan fritt overdra
kontrakten. Som leietaker kan det, særlig i tilfelle der det er utsikter til
fremtidig salg eller omorganisering av leietakers virksomhet, være en lurt å
kreve inntatt bestemmelser som åpner for overdragelse av leieforholdet i visse
tilfeller. Et leieforhold er en såpass stor del av en virksomhet, og bortfall
av dette kan i mange tilfeller velte en hel virksomhet. Vår oppfordring er
derfor å ha dette i mente når kontrakten utformes.
4. Leietakers betalingsmislighold – når kan
utleier heve kontrakten?
Standarden
har i punkt 21 blant annet bestemmelser om hva som utgjør et avtalebrudd fra
leietakers side, samt en vedtakelse av at utleier kan kreve tvangsfravikelse
dersom leietaker ikke betaler leie eller andre avtalte ytelser.
Manglende
leieinnbetaling gir derimot ikke automatisk grunnlag for å heve avtalen.
Dersom utleier ønsker å bruke manglende betaling som grunnlag for heving, noe
som igjen innebærer at leietaker må fravike lokalene umiddelbart, bør det
nedfelles i kontrakten hvor stor forsinkelse på leien (eks. én måned, to
måneder, etc.), som gir grunnlag for rettmessig heving. Slike bestemmelser vil
fjerne tvil i en del praktiske tilfeller.
Begjæring
om tvangsfravikelse som følge av manglende betaling kan repareres ved at
leietaker gjør opp for seg. Derfor vil ikke dette sporet alltid løse saken
dersom utleier er lei og ønsker å få leietakeren ut.
Dersom man
har beholdt standardbestemmelsen om at leietaker vedtar tvangsfravikelse ved
forsinket betaling, vil man parallelt med heving kunne iverksette
tvangsfravikelse via namsmyndighetene. Dette er en prosess som ofte tar noe
tid, og vi råder derfor utleier til å agere raskt. I tillegg er det en fordel
at man har sikret seg best mulig mot tap i perioden frem til tvangsfravikelsen
gjennomføres, for eksempel ved å ha krav om forskuddsbetalt leie inntatt i
leiekontrakten.
5. Miljøbestemmelser
Dagens
leietakere er opptatt av miljø, og det er bra! Utleiere flest vil strekke seg
langt for å møte dagens forventninger til miljøstandarder i næringsbygg, men
uten en plan, er det ofte litt tilfeldig hva som blir gjort.
De nyeste
standardavtalene legger opp til at partene i et leieforhold skal samarbeide om
å heve og videreutvikle leieobjektets miljøstandard i leieperioden, ved å inngå
en egen miljøavtale som regulerer tiltak som skal gjennomføres og forhold rundt
dette. Miljøavtalen i standarden legger opp til at utleier betaler for
tiltaket, er oppdragsgiver for prosjekteringen og utførelsen. En annen ansvarsfordeling kan naturligvis avtales.
Type
leieobjekt, alder og standard på dette vil i stor grad være retningsgivende for
hva det vil være aktuelt å innta i en miljøavtale for et konkret leieforhold.
Vi anbefaler at partene tar stilling til dette på avtaleinngåelsestidspunktet,
slik at forventninger og krav til miljøtiltak hensyntas. Fra et skattemessig
perspektiv er det også viktig, i likhet med andre leietakertilpasninger, å ha
et bevisst forhold til hvem som skal anses som eier av tiltakene.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.