Senioradvokat Silje Marstrander

Innlegg: Høyesterett utvider søksmåls­kompetansen for eierseksjonssameier

Høyesterett har i kjennelse HR-2025-451-A av 6. mars 2025 slått fast at et eierseksjonssameies styre kan fremme erstatningskrav ikke bare mot utbygger, men også mot utbyggerselskapets styre og daglig leder etter aksjeloven § 17-1.

Avgjørelsen klargjør rekkevidden av eierseksjonsloven § 60, og vil kunne få betydning for både boligsameier og utbyggere.

Innlegg av:

Senioradvokat Silje Marstrander i  Advokatfirmaet Berngaard AS

Bakgrunn for saken Saken gjaldt et boligsameie som hadde reist erstatningskrav for mangler ved fellesarealene etter oppføring av bygningsmassen. Da utbyggerselskapet ikke kunne dekke kravet fullt ut, anla sameiets styre søksmål også mot selskapets daglige leder og styre. Spørsmålet for Høyesterett var om sameiet hadde søksmålskompetanse i et slikt tilfelle.

Etter at lagmannsretten hadde konkludert med at sameiets søksmål måtte avvises, kom Høyesterett til motsatt resultat. Retten tolket eierseksjonsloven § 60 formålsbestemt og slo fast at bestemmelsen gir sameiet adgang til å fremme krav ikke bare mot utbyggeren selv, men også mot ledelsen i utbyggerselskapet dersom det foreligger grunnlag for personlig ansvar.

Viktige avklaringer Høyesterett la vekt på at eierseksjonsloven § 60 er ment å gi sameier en praktisk og effektiv søksmålsadgang i saker som gjelder mangler ved fellesarealer. En for snever tolkning ville ifølge retten kunne føre til at sameier ikke får forfulgt legitime krav dersom utbyggerselskapet ikke har midler til å dekke tapet.

Avgjørelsen innebærer at sameier kan fremme krav også mot daglig leder eller styremedlemmer i utbyggerselskapet, forutsatt at det foreligger grunnlag for ansvar etter aksjeloven § 17-1. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom ledelsen har opptrådt uaktsomt eller har medvirket til feil i byggeprosessen.

Konsekvenser for bransjen Høyesteretts avgjørelse kan få stor betydning for både boligsameier og utbyggere. For eierseksjonssameier innebærer den en styrking av muligheten til å kreve erstatning ved byggefeil, også i tilfeller hvor utbygger ikke kan gjøre opp for seg. Samtidig kan avgjørelsen føre til økt risiko for utbyggerselskapenes ledelse, som nå i større grad kan holdes personlig ansvarlige for mangler ved fellesarealene.

I tillegg kan dommen ha betydning for hvordan utbyggere organiserer sine prosjekter og håndterer ansvarsforhold. Det kan bli mer aktuelt med grundigere kvalitetssikring i byggeprosessen, samt økt fokus på forsikringsdekning for styremedlemmer og ledelse i utbyggerselskaper.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS