Senioradvokat Silje Marstrander
Innlegg: Høyesterett utvider søksmålskompetansen for eierseksjonssameier
Høyesterett har i kjennelse HR-2025-451-A av 6. mars 2025 slått fast at et eierseksjonssameies styre kan fremme erstatningskrav ikke bare mot utbygger, men også mot utbyggerselskapets styre og daglig leder etter aksjeloven § 17-1.
Avgjørelsen
klargjør rekkevidden av eierseksjonsloven § 60, og vil kunne få betydning for
både boligsameier og utbyggere.
Innlegg av:
Senioradvokat Silje Marstrander i Advokatfirmaet Berngaard AS
Bakgrunn
for saken
Saken gjaldt et boligsameie som hadde reist erstatningskrav for mangler ved
fellesarealene etter oppføring av bygningsmassen. Da utbyggerselskapet ikke
kunne dekke kravet fullt ut, anla sameiets styre søksmål også mot selskapets
daglige leder og styre. Spørsmålet for Høyesterett var om sameiet hadde
søksmålskompetanse i et slikt tilfelle.
Etter at
lagmannsretten hadde konkludert med at sameiets søksmål måtte avvises, kom
Høyesterett til motsatt resultat. Retten tolket eierseksjonsloven § 60
formålsbestemt og slo fast at bestemmelsen gir sameiet adgang til å fremme krav
ikke bare mot utbyggeren selv, men også mot ledelsen i utbyggerselskapet dersom
det foreligger grunnlag for personlig ansvar.
Viktige
avklaringer
Høyesterett la vekt på at eierseksjonsloven § 60 er ment å gi sameier en
praktisk og effektiv søksmålsadgang i saker som gjelder mangler ved
fellesarealer. En for snever tolkning ville ifølge retten kunne føre til at
sameier ikke får forfulgt legitime krav dersom utbyggerselskapet ikke har
midler til å dekke tapet.
Avgjørelsen
innebærer at sameier kan fremme krav også mot daglig leder eller styremedlemmer
i utbyggerselskapet, forutsatt at det foreligger grunnlag for ansvar etter
aksjeloven § 17-1. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom ledelsen har
opptrådt uaktsomt eller har medvirket til feil i byggeprosessen.
Konsekvenser
for bransjen
Høyesteretts avgjørelse kan få stor betydning for både boligsameier og
utbyggere. For eierseksjonssameier innebærer den en styrking av muligheten til
å kreve erstatning ved byggefeil, også i tilfeller hvor utbygger ikke kan gjøre
opp for seg. Samtidig kan avgjørelsen føre til økt risiko for
utbyggerselskapenes ledelse, som nå i større grad kan holdes personlig
ansvarlige for mangler ved fellesarealene.
I tillegg kan
dommen ha betydning for hvordan utbyggere organiserer sine prosjekter og
håndterer ansvarsforhold. Det kan bli mer aktuelt med grundigere
kvalitetssikring i byggeprosessen, samt økt fokus på forsikringsdekning for
styremedlemmer og ledelse i utbyggerselskaper.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.