Silje Grimseth Ullebust er partner i Advokatfirmaet Grette AS. Foto: Grette
Innlegg: Ikke bare bare å stille krav om bruk av spesifikke materialer
EU-domstolen har nylig, i sak C-424/23 (DYKA Plastics), kommet med en avgjørelse som trolig medfører at mange oppdragsgivere må endre sin praksis når det gjelder hvordan de stiller krav til materialbruk i sine kravspesifikasjoner. Og trår man feil her, vil det i verste fall medføre at konkurransen må avlyses.
Artikkelforfatteren
Silje Grimseth
Ullebust er partner i Grette.
En belgisk oppdragsgiver (Fluvius) gjennomførte en
konkurranse om etablering og utskiftning av kloakkrør. I kravspesifikasjonen
ble det stilt krav om at rørene skulle være av henholdsvis betong (til
regnvann) og leire (til spillvann).
DYKA Plastics, en produsent av kloakkrør,
ba oppdragsgiver om å justere kravspesifikasjonen slik at det også var mulig å
levere rør laget av kunststoff. Dette ble ikke imøtekommet, og det ble derfor
tatt ut søksmål med påstand om at kravspesifikasjonen var i strid med
anskaffelsesregelverket.
EU-domstolen kom i korthet til at det å stille krav til bruk
av spesifikke materialer i bygge- og anleggskontrakter kun unntaksvis vil være
tillatt.
EU-domstolens avgjørelse og betydningen for norske bygge-
og anleggsprosjekter
Når oppdragsgiver oppstiller krav om at et produkt skal være
av et bestemt materiale vil nok det kunne være i grenseland mellom det som må
anses å være oppdragsgivers frihet til å definere hva som skal anskaffes og de
begrensninger anskaffelsesregelverket oppstiller til utarbeidelse av
kravspesifikasjonen av hensyn til blant annet konkurranse og likebehandling.
Så
lenge oppdragsgiver inntar et generisk formulert krav til bruk av en bestemt
type materiale, vil det i de fleste tilfeller være mange leverandører som vil
kunne delta i konkurransen og oppfylle kravet.
Dette er nok bakgrunnen for at
flere oppdragsgivere har oppstilt slike krav uten å tenke på at det kan være i
strid med anskaffelsesregelverket.
EU-domstolen har nå fastslått at anskaffelsesdirektivet
artikkel 42 (3), som tilsvarer anskaffelsesforskriften § 15-1 (3), uttømmende
regulerer hvordan oppdragsgiver kan oppstille krav i kravspesifikasjonen. Dette
innebærer i korthet at krav skal utformes
i) som ytelses- eller funksjonskrav, inkludert
miljøegenskaper,
ii) ved henvisninger til tekniske spesifikasjoner,
helst standarder som gjennomfører europeiske standarder. Dersom det kun finnes nasjonale
tekniske spesifikasjoner, skal henvisningen følges av uttrykket «eller tilsvarende»,
iii) som en kombinasjon av krav angitt i punkt i og
ii
EU-domstolen kom videre til at det å stille krav til bruk av
bestemte materialer i utgangspunktet omfattes av forbudet mot å vise til en
bestemt type produksjon, jf. bestemmelsens fjerde ledd. Rekkevidden av
avgjørelsen er ikke avklart.
Dersom det er tale om prefabrikkerte
bygningskomponenter, som har en viss produksjonsmåte, må avgjørelsen forstås
slik at det som utgangspunktet ikke er adgang til å stille krav om bestemt
materialbruk. Slik avgjørelsen er utformet, vil imidlertid alle typer
bygningsmaterialer kunne anses å være omfattet av dette forbudet.
Dersom oppdragsgiver ønsker å stille krav om en bestemt
materialbruk vil det følgelig kun være lov dersom det enten er nødvendig ut fra
anskaffelsens formål (jf. § 15-1 (4) bokstav a), eller det ikke er mulig for
oppdragsgiveren å beskrive anskaffelsen tilstrekkelig presist og forståelig i
tråd med tredje ledd (jf. § 15-1 (4) bokstav b).
I sistnevnte tilfelle, må
henvisningen følges av uttrykket «eller tilsvarende».
Som eksempel på tilfeller der det i bygge- og
anleggskontrakter vil kunne være nødvendig ut fra anskaffelsens formål å stille
krav til bruk av bestemte materialer, vil være der et slikt krav er nødvendig
av estetiske grunner eller av hensyn til omgivelsene.
Bakgrunnen for at det ble stilt krav om rør av henholdsvis
leire og betong i den aktuelle anskaffelsen var at disse materialene hadde
lengre levetid, mindre vedlikehold og bedre miljøegenskaper.
Dette er
imidlertid hensyn som kan ivaretas ved å stille krav til nettopp levetid,
kvalitet og miljøegenskaper (jf. § 15-1 (3) bokstav a).
Dersom det derimot ikke
hadde vært mulig å beskrive tilstrekkelig presist ved ytelses- eller
funksjonskrav, måtte oppdragsgiver som minimum ha åpnet opp for å levere rør
med «tilsvarende» egenskaper (jf. 4. ledd bokstav b).
Hva som må anses som «tilsvarende» vil være innenfor
oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. Oppdragsgivers vurdering må imidlertid
være i tråd med de grunnleggende kravene til blant annet likebehandling og
forutberegnelighet.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.