Opposisjonen bekymret etter nye milliardsmeller for Bane NOR: - Jernbanesektoren er uten kontroll

Fredag varslet samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) at Follobanen trenger ytterligere fem milliarder kroner for å komme i mål, og at Sandbukta-Moss-prosjektet ville sprekke med tre milliarder kroner.

Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund bekreftet samtidig overfor Byggeindustrien at følgekonsekvenser av korona-utbruddet foreløpig ikke er tatt inn som en del av det endrede kostnadsbildet i jernbaneprosjektene som nå sprekker.

– Koronaviruset kan påvirke tidsrammen, og tid har en tendens til å påvirke kostnader. Men dette er ikke noe vi ser per dags dato, sa Gorm Frimannslund til Byggeindustrien.

Vil ha grundigere planlegging

Milliardsprekkene skaper stor bekymring hos opposisjonspartiene på Stortinget. Både Arbeiderpartiet og Sv har nå stilt flere spørsmål til samferdselsministeren om den urovekkende kostnadsutviklingen innenfor jernbanesektoren.

– Vi har en jernbanesektor uten kontroll. Den ene hånda veit ikke hva den andre gjør, og dette ser vi spesielt når det gjelder store utbyggingsprosjekter, sier transportpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Sverre Myrli til Byggeindustrien.

Han mener altfor mange prosjekter blir forsinket og alt for mange prosjekter har store kostnadsøkninger.

– Vanskelige grunnforhold brukes som årsak i en rekke prosjekter. Dette er uholdbart. Follobane-prosjektet er eksemplet på hvordan det ikke skal gjøres, og nå varsles altså at det er behov for ytterligere fem milliarder. Dette prosjektet må grundig evalueres og vi må lære hvordan vi ikke skal gjøre det i framtidige prosjekter, sier Myrli.

SV krever endringer

Også i SV er det stor bekymring for kostnadsutviklingen i jernbanesektoren.

– Sprekkene som varsles på Follobanen og Sandbukta-Moss-prosjektet er kolossale. Jeg tror Stortinget blir nødt til å se på organiseringen av norsk jernbaneutbygging etter dette, sier transportpolitisk talsperson i SV, Arne Nævra.

Konkret mener han man må se nærmere på økonomistyringen i prosjektene og måten man planlegger på.

– Vi trenger grundigere planleggingsrutiner, og vi må få gode undersøkelser på et langt tidligere stadium enn i dag slik at Stortinget ikke blir forledet til å tro at budsjettene som blir banket gjennom skal holde. Vi må tåle at prosjektene blir dyrere på konseptutvalgsstadiet, fordi slik det har vært frem til nå så ender man opp med store etterslep, sier Nævra.

Mener jernbane er nedprioritert

Ifølge SV-politikeren har regjeringen nedprioritert jernbaneprosjekter og heller lagt trykket på store motorveiutbygginger i den første halvdelen av Nasjonal transportplan.

Det mener han de får svi for nå.

– Vi ser at jernbaneinvesteringene har vært under de årlige snittet for NTP hvert eneste år, mens vei har klart seg bedre. Jeg tror det har vært en bevisst strategi fra regjeringens side, men vi ser at det straffer seg nå i form av for lite penger til jernbanen. Budsjettene følger ikke kostnadsutviklingen som har vært på igangsatte jernbaneutbygginger. Da får vi også disse enorme problemene mot slutten av NTP-perioden, sier Nævra.

Mener reformen har vært feilslått

Han peker også på jernbanereformen som en av årsakene til at flere av Bane NORs prosjekter nå sprekker samtidig.

– Jernbanereformen har vært et dårlig trekk fordi det er lite hensiktsmessig å dele opp ansvaret på mange etater. Det har vært for mye reformarbeid på samme tid, noe som har tappet denne sektoren for krefter, sier Nævra som mener det må ryddes opp.

– Nye Veier er blitt genierklært for måten de jobber på og for sin frihet i porteføljestyringen, mens i jernbanesektoren er man langt mer detaljstyrt. Kanskje kan man tenke seg et Nye Baner AS også? Det er ikke sikkert det er det som er svaret, men det må tas noen grep, sier Nævra.

– Men er det ikke litt motstridende når du mener det har vært for mange reformer, og samtidig sier du ønsker ytterligere en reform?

– Kall meg gjerne bakstreverske Nævra, men jeg ønsker meg tilbake igjen i tid. Vi ønsket ikke den oppsplittingen vi har fått med såkalt new public management med en rekke etater som kjøper og selger tjenester til hverandre. Vi ønsker å samle ansvaret på ett sted. De som har ansvaret for togene, må også ha ansvaret for skinnene. Den første oppsplittingen på dette området så vi allerede i 1996 da NSB fikk ansvar for togene og Jernbaneverket for skinnene. Det endte bare opp med at de la skylda på hverandre for forsinkelser, sier Nævra.

Sp: Fra vondt til verre

I Senterpartiet mener de situasjonen har gått fra vondt til verre i jernbanesektoren.

– Når regjeringen nå i realiteten varsler en kostnadssprekk på Follobanen på fem milliarder kroner er det åpenbart at det er et prosjekt uten kontroll, noe samferdselsministre flere år tilbake i tid også må ta ansvar for. Kostnadssprekkene på Follobanen og Østfoldbanen kan føre til at viktige prosjekt i andre deler av landet stopper opp. Vi ser at eksempelvis flere kryssingsspor er viktig for å få ned reisetiden, men manglende kontroll på prosjektene på Østlandet rammer hele landet, sier Senterpartiets transportpolitiske talsperson, Siv Mossleth.

Ullen kommunikasjon
SVs Arne Nævra er også uroet over kostnadsutviklingen på de to prosjektene på Vestfoldbanen, Drammen-Kobbervikdalen og Nykirke-Barkåker.

Jernbanedirektoratet og Bane NOR har varslet at det er inngått kontrakter med entreprenører for to prosjekter på Vestfoldbanen som vil gi større utbetalinger i 2020 og 2021 enn anslått i forslaget til statsbudsjett for 2020.

For Drammen-Kobbervikdalen er det samtidig anslått ett år tidligere ferdigstilling enn det som er satt i statsbudsjettforslaget for 2020.

Ifølge departementet er prosjektene fortsatt innenfor styringsrammene, men Nævra er ikke sikker.

– Kommunikasjonen fra departementet rundt Vestfoldbanen er ullen. De økte kostnadene i forbindelse med kontraktene som er inngått, er anslått til å komme på 2,6 milliarder kroner for 2020 og 2021. Vi ønsker et tydelig svar fra statsråden om dette vil innebære en overskridelse for prosjektet Drammen-Kobbervikdalen. I tillegg er koronakrisen nødt å komme inn som en vurdering for både tid og kost. Jeg frykter at regningen her blir voldsom, sier Arne Nævra.

Vil opprettholde utbyggingstakten

Men til tross for denne frykten, så er Nævra opptatt av å holde trykket opp på jernbanen.

– En ting er sikkert: SV vil gjerne være med på økte midler for å opprettholde utbyggingstakten på jernbanen. Det er ikke minst viktig i disse krisetidene for hele entreprenørbransjen. Det gjelder også i høy grad vedlikeholdsarbeider på infrastrukturen, som nå må opptrappes betydelig, sier Nævra.

– Stor satsing er blitt mer krevende

Byggeindustrien har foreløpig ikke lykkes med å få en kommentar fra samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf), men i en pressemelding som ble sendt ut fredag sa statsråden følgende om overskridelsene:

– Regjeringen vil komme tilbake til hvordan vi skal løse utfordringen med økte kostnader i jernbanesektoren. Hensikten med meldingen som vi har lagt fram i dag, er først og fremst å orientere Stortinget og offentligheten om at den offensive satsingen på jernbane har blitt mer krevende. Hovedgrunnen er at flere av prosjektene har blitt mye dyrere enn det man tidligere har anslått og planlagt for, sier samferdselsministeren i meldingen.

– De siste årene har vi startet en historisk satsing på jernbane. Bevilgningene har økt med nær 90 prosent siden 2013, og de siste syv årene har tallet på togreiser økt med over 25 prosent, til om lag 80 millioner i 2019. Nye tog settes inn i trafikk og rutetilbudet har blitt bedre. Det har strømmet penger til jernbanesektoren, og det strømmer passasjerer til togene. Vi gjennomfører en jernbanereform som gir et bedre togtilbud for pengene. Samtidig opplever vi kostnadssprekker i flere utbyggingsprosjekter. Den pågående koronapandemien skaper også usikkerhet om fremdrift i jernbaneinvesteringene. Dette gjør det krevende å holde utbyggingsfremdriften som det har vært lagt opp til, sa samferdselsministeren i pressemeldingen.

Hva det tidligere regjeringspartiet Frp mener om overskridelse, man du lese her: