Arbeidstilsynet slo Follobane-alarm: TBM-arbeidere jobbet uten hørselsvern - støytoppene har vært på 144 desibel

Byggeindustrien har fått innsyn i en omfattende tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet på 17 sider datert 16. februar 2017.

Tilsynet hos Acciona Infraestructuras and Ghella ANS (AGJV) ble gjort den 1. desember i fjor.

Det spansk-italienske-arbeidsfellesskapet har den store TBM-kontrakten på Follobanen for Bane NOR.

Avtalen har en verdi på nær ni milliarder kroner, og prosjektet omfatter blant annet en 20 kilometer lang tunnel mellom Oslo S og Ski. Mesteparten skal drives av fire tunnelboremaskiner (TBM).

Ikke egnet hørselsvern

Etter tilsynet i desember ga Arbeidstilsynet AGJV pålegg om å sette i verk tiltak for å redusere støyeksponering.

Det ble blant annet gjort målinger av både støy og helkroppsvibrasjoner på TBM2 på produksjons- og vedlikeholdspersonell 13. og 15. desember i 2016.

144 desibel

Resultatene fra målingene viser at produksjonspersonalet på TBMen jobber i omgivelser der det gjennomsnittlige ekvivalente lydnivået for en 11-timers arbeidsdag ble målt til 84-111 desibel(dB).

Toppverdiene er langt kraftigere og overstiger grenseverdiene til Arbeidstilsynet betydelig.

«Grenseverdien for toppverdien av lydtrykknivået, 130 dB(C), ble overskredet med stor margin. Det ble målt opp til 144 dB(C)!», skriver Arbeidstilsynet i rapporten.

Også for vedlikeholdspersonalet på TBMen ble toppverdien av lydtrykknivået målt opp til 144 dB, mens det gjennomsnittlige ekvivalente lydnivået for omgivelsene lå på 86dB-99dB.

Arbeidstilsynet oppgir på sine nettsider at skadelig støy fra omgivelsene er lyd høyere enn 80 dB (A). For impulslyd er grenseverdien støy kraftigere enn 130 dB (C).

Kan sammenlignes med jetmotor

Til sammenligning viser Miljødirektoratets desibel-skala at lydnivået et oppstigende jetfly på 200 meters avstand vil avgi 100 desibel i lydstyrke (se illustrasjon til høyre).

Desibel-skalaen er dessuten en logaritmisk skala, det vil si at økningen per 10 desibel er på cirka 10 ganger.

144 dB, som har vært det såkalte «peak-nivået», er med andre ord over 10.000 ganger så kraftig som 100dB.

I rapporten kommer det frem at enkelte arbeidere ikke brukte hørselsvern i det hele tatt fordi det hemmet mulighetene til å høre og kommunisere via radio.

Ifølge Arbeidstilsynet kan eksponering på 130 dB kan gi umiddelbar og uopprettelig skade på hørselen – både i form av hørselstap og kronisk øresus (tinnitus).

– Noen minutter uten hørselsvern kan være nok til å skade hørselen varig, heter det rapporten.

Ikke egnet pauserom for støyhvile

Arbeiderne skal heller ikke hatt egnet pauserom, men disponert en varm «container» med dårlig luft som ikke har vært tilfredsstillende med hensyn til støyhvile.

Arbeidstilsynet uttrykker uro over hva den vedvarende støyen har å si for sikkerhetssituasjonen til arbeiderne og viser til at høy støy øker risiko for ulykker fordi det virker irriterende, stressende og trettende, samt at det reduserer konsentrasjonsevne og oppmerksomhet.

De uttrykker også bekymring for hvilke andre helsekonsekvenser arbeidsforholdene kan ha for TBM-arbeiderne og trekker frem at støy kan påvirke hjerte- og karsystemet, gi høyere blodtrykk og bidra til muskelspenninger og fordøyelsesbesvær.

Bane Nor: Har satt i verk flere tiltak

Byggeindustrien har stilt Bane NOR og Acciona Ghella flere spørsmål om arbeidsforholdene og støyen arbeiderne utsettes for på tunnelboremaskinene.

Kommunikasjonssjef Kathrine Kjelland i Follobane-prosjektet skriver på vegne av byggherren Bane NOR og entreprenøren Acciona Ghella følgende i en e-post:

– Når det gjelder reduksjon av støyeksponering har AGJV iverksatt organisatoriske tiltak, som for eksempel «før-jobb-utføres-samtaler» for å forebygge. Det er sørget for at pauser tas i spiserom der støyen er lav nok. Pauserommene inne på de fire tunnelboremaskinene er isolert og det gir mindre støy og i tillegg bedre inneklima generelt. Varmepumper er installert i pauserommene – dermed er det ikke nødvendig å lufte gjennom vinduer, skriver Kjelland.

– Ikke minst har alle TBM-arbeidstakerne fått, eller får, personlige formstøpte ørepropper som sikrer at kraftig støy reduseres ned til 80 desibel, det vil si innenfor grensen. Opplæring og vedlikehold sikres, skriver hun videre.

– Er dere bekymret for helseeffektene støyen fra TBMene har på arbeiderne?

– Entreprenøren forsikrer at driften og arbeidsforholdene er forsvarlige og tilfredsstillende i forhold til regelverket. TBM-arbeidstakerne følges opp også av helsepersonell på arbeidsplassen. Det å arbeide inne på en 150 meter lang tunnelboremaskin i fjellet er selvsagt spesielt, men med tilrettelegging er dette ikke mer utfordrende enn andre lignende arbeidsplasser, understreker AGJV, skriver Kjelland.

– Under designet av tunnelboremaskinene er det også fokusert på tekniske løsninger for å redusere støy, legger hun til.

Ifølge Bane NOR har Arbeidstilsynet sagt seg fornøyd med de tiltakene som entreprenøren har iverksatt.

– Saken er dermed avsluttet fra Arbeidstilsynets side, men arbeidet med sikkerhet og arbeidsforhold har fortsatt høyeste prioritet i Follobaneprosjektet, skriver Kathrine Kjelland i e-posten til Byggeindustrien.

Arbeidstilsynet vil ikke kommentere

Byggeindustrien har vært i kontakt med tilsynsleder Torunn Omvik i Arbeidstilsynet, men hun ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer utover det som kommer frem i rapporten og opplyser samtidig at saken nå er avsluttet.

----

– Stor risiko for uopprettelige hørselsskader

Lydnivået TBM-arbeiderne utsettes for kan gi uopprettelig hørselsskade, sier seksjonsleder og overlege ved Sykehuset i Vestfold, Jan Magnus Fredheim.

Jan Magnus Fredheim, som er spesialist i øre-, nese- og halssykdommer, karakteriserer lydnivået som TBM-arbeiderne jobber under som svært støyende.

Arbeiderne har ifølge Arbeidstilsynet ikke hatt egnet hørselsvern, og noen har ifølge en rapport droppet å bruke det helt for å kunne kommunisere med radio.

– I et sånt arbeidsmiljø bør man definitivt bruke hørselsvern, noe annet vil være veldig dumt, sier Fredheim til Byggeindustrien.

Flere negative helseeffekter
Uten egnet hørselsvern er risikoen stor for å få varige og uopprettelige hørselsskader.

– Hvor utsatt man er, er personavhengig. Noen tåler støy bedre enn andre. Men risikoen er stor, bekrefter ørespesialisten.

Hvor lenge lyden varer og intensiteten spiller også inn på om lyden er skadelige for hørselen eller ikke.

– I tillegg kan lyder gi andre negative helseeffekter i form av stress-symptomer som blant annet høyt blodtrykk og hodepine, sier Jan Magnus Fredheim.

Toppverdier langt over grenseverdiene

Målingene det vises til i tilsynspapirene, viser at produksjonspersonalet på TBMen jobber i et miljø der det gjennomsnittlige ekvivalente lydnivået for en 11-timers dag ble målt til 84-111 desibel(dB).

Toppverdien i løpet av en arbeidsdag var på hele 144 dB. Både toppverdier og gjennomsnittsverdiene overstiger grenseverdiene til Arbeidstilsynet.

Også for vedlikeholdspersonalet på TBMen ble toppverdien av lydtrykknivået målt opp til 144 dB, mens det gjennomsnittlige ekvivalente lydnivået lå på 86dB-99dB.

– Til sammenligning så vil et smell fra fyrverkeri ligge på et sted mellom mellom 150 og 170 desibel, opplyser Jan Magnus Fredheim.