Innlegg: Energimerking av bygg – stemmer kart og terreng

Nå som Arbeiderpartiet har dannet en ettpartiregjering, ligger det an til at EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 snart blir innført i Norge. Dette vil innebære en økt satsning på energieffektivisering av eksisterende bygg – et nødvendig tiltak for å redusere utslippene fra bygg. Men, dersom Energimerkeordningen blir styrende verktøy for denne omstillingen, kan dette føre galt av sted. En studie fra NMBU viser nemlig at beregnet energiforbruk ofte avviker betydelig fra det faktiske forbruket i norske boliger. Og vi kan ikke kutte i forbruk som ikke finner sted i virkeligheten.

Mer energieffektive bygg er avgjørende for det grønne skiftet, dette gjelder både nye bygg og den eksisterende bygningsmasse. Rehabilitering av eksisterende bygg vil derfor være et viktig tiltak for å innfri de miljømessige målene. Dette markerer et veiskille, og vi må spørre oss selv om vi har de riktige verktøyene når vi nå skal gå fra å bygge nytt, til å forbedre de byggene vi allerede har.

Stortinget har satt som mål å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med et forbruk på 65,6 TWh i 2015. Dette bygger opp under ambisjonen om en transformasjon av eksisterende bygg til å ha nærmere nullutslipp (NZEB) innen 2050, altså til å bli bygg med svært lavt energibehov. Det lille behovet som gjenstår, skal dekkes av fornybar energi produsert på stedet. Tall fra NVE viser imidlertid ingen faktisk nedgang i strømforbruket fra norske bygg i 2024, sammenlignet med referanseåret 2015.

Dersom EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 skal innføres i Norge, vil energieffektivisering av norsk bygningsmasse få økt prioritet. I EUs bygningsdirektiv stilles det krav om en tydelig strategi for rehabilitering av eksisterende bygg. Formålet er å redusere energiforbruket. Energimerkeordningen, der alle bygg blir rangert fra A til G, er foreslått som et styringsverktøy i denne omstillingen.

Energimerkeordningen gir informasjon om en bygnings energistatus og effektivitet, og er allerede i bruk i Norge i dag. Nye boliger er typisk merket C eller bedre, men omtrent 75 % av norske boliger, er rangert til D eller lavere. Brorparten av norske boliger er altså av forholdsvis dårlig energimessig kvalitet, om man legger Energimerkeordningen til grunn. 

Det vil kreve omfattende tiltak dersom alle eksisterende boliger skal løftes opp til en moderne energieffektiv standard. Dette har skapt betydelig bekymring blant boligeiere med tanke på kostnadene knyttet til nødvendige oppgraderingstiltak. Bekymringen er lett å forstå, men mer bekymringsfullt er det, at Energimerkeordningen ikke ser ut til å fange opp faktisk energibruk. I stedet for å styre oss mot en grønnere vei, risikerer vi å bli systematisk villedet.

I Energimerkeordningen legges beregnet forbruk til grunn for karaktersettingen. Funn fra studien på NMBU, der over 5000 boliger er blitt analysert, viser imidlertid at det er betydelig forskjell mellom målt- og beregnet energiforbruk i boligene; altså at det i mange tilfeller ikke er samsvar mellom boligens score på energimerket, og reelt forbruk.

 Det er slående at den norske energimerkeordningen treffer så dårlig på virkelig energibruk hos eksisterende boliger, men vi er ikke alene. Tidligere funn fra tilsvarende undersøkelser av bolighus i Danmark og Tyskland peker mot samme systematiske tendens. Energiforbruket i de boligene som karaktersettes til å være minst energieffektive, estimeres til å bruke langt mer energi enn det man finner fra måledata. 

Forskjellen mellom målt- og beregnet energiforbruk er altså størst for de lavest rangerte boligene. Som figuren over viser, er gjennomsnittlig målt energiforbruk i boliger med energimerke G, under halvparten av det det beregnes til å være.

Oppgraderingstiltak til A- og B-boliger vil derfor ikke gi den energibesparelsen man forventer seg, dersom Energimerkeordningen alene brukes som styringsverktøy. Til tross for at energibruken i norske bygg kanskje vil reduseres noe, kan det å styre etter et så unøyaktig verktøy, faktisk føre til økte utslipp totalt sett på grunn av materialer og ressurser som må til for å gjennomføre oppgraderingstiltak.

Innføringen av EUs bygningsenergidirektiv vil kunne føre til en betydelig økt innsats for å energieffektivisere Norges bygningsmasse. En gyllen mulighet til å gjøre reelle kutt i klimagassutslippene, forutsatt at tiltakene som settes i verk, faktisk retter seg mot virkelige forbrukstall, ikke bare beregninger. Dette vil være avgjørende for at bygningsenergidirektivet ikke bare skal være et skritt i riktig retning på papiret, men også en effektiv handling som møter våre miljømål i praksis.