Ville ha hindret en Åstaulykke i dag

Åstaulykken 4. januar 2000, som kostet 19 mennesker livet, skjedde som en følge av at et tog kjørte mot rødt lys. Samtidig var overvåkings- og sikkerhetssystemene mangelfulle.

Totalt endret

Alt dette er totalt endret i dag. Bakken sier at dersom et tog passerer på rødt lys i dag vil det bli stoppet automatisk av ATC (automatisk trafikkontroll). Samtidig vil det gå en hørbar alarm i togkontrollen. Det landsomfattende togradiosystemet GSMR til 1,7 milliarder kroner er på plass og bidrar til en vesentlig bedret sikkerhet.

Direktør Erik Ø. Johnsen i Jernbanetilsynet sier til NTB at det naturligvis fortsatt er forbedringspotensial også for jernbane, men at toget i dag fremstår som det sikreste transportmiddelet som finnes i Norge.

– ATC og GSMR har bidratt til en vesentlig forbedring av sikkerheten i løpet av årene som har gått etter Åsta-ulykken, sier Johnsen.

Han sier at de største sikkerhetsutfordringene for jernbanen nå er knyttet til to forhold: Planoverganger og rasproblematikk.

Gikk galt

Åstaulykken skjedde ved Åsta sør for Rena i Østerdalen 4. januar 2000 da et tog fra Trondheim kolliderte med et lokaltog fra Hamar på Rørosbanen. Etter kollisjonen oppsto det en eksplosjonsartet brann.

Toglederen var opptatt med å følge opp den mer trafikkerte strekningen mellom Hamar og Eidsvoll. Det var ikke installert akustisk alarm (lydalarm) som varsler at to tog er på kollisjonskurs. Da meldingen om kollisjonen som var i ferd med å skje kom opp med rød skrift på skjermen, ble ikke toglederen oppmerksom på dette før etter tre minutter.

På tidspunktet for ulykken var det ikke installert verken automatisk togstopp eller togradio. Den eneste måten å få kontakt med togene på var via mobiltelefon. Numrene til lokomotivførerne og konduktørene på de to togene var imidlertid oppført på feil lister, eller de var ikke oppført på noen liste i det hele tatt. Dermed visste ikke toglederen på Hamar hvor han skulle ringe.