Jørgen Leegaard.

Videregående opplæring skal reformeres

Fullføringsreformen er den største foreslåtte endringen av videregående opplæring siden Reform 94. Målsettingen er at flere elever skal fullføre og bestå opplæringen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel.

– Skal vi sikre fremtidens kompetanse i byggenæringen, er det nødvending at flest mulig blir godt faglig kvalifisert, sier Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i BNL i en pressemelding.

Regjeringen la frem ny Stortingsmelding for videregående opplæring fredag 26. mars. Bakgrunnen for reformen er at for få fullfører videregående opplæring i dag.

– Videregående opplæring er forutsetning for å ha et trygt fotfeste i arbeidslivet i Norge. En fjerdedel av elvene klarer ikke å fullføre opplæringen, derfor er det positivt at regjeringen kommer med forslag og tiltak for at flere elever og lærlinger kan lykkes, mener Jørgen Leegaard.

Ungdom har i dag lovfestet rett til tre års videregående opplæring, hvor alle skal fullføre innen samme tid og med samme innhold. Regjeringen foreslår nå å utvide retten til videregående opplæring ved å fjerne tidsbegrensningen på tre år og gi elevene og lærlingene en rett til opplæring frem til å fullføre og bestå. Opplæringen skal også bli bedre tilpasset den enkelte, blant anner ved at elevene kan ta fag over lengre tid.

– BNL mener at dette er riktig vei å gå, og det vil gjøre det enklere for den enkelte å kunne gjennomføre en fagutdanning eller kvalifisere seg for studier, sier Leegaard videre.

BNL er også fornøyd med at regjeringen gjør videregående opplæring bedre tilpasset voksne, både ved å utvide retten til videregående opplæring og ved at man får rett til å ta et fagbrev nummer to.

– Dette er noe BNL har ønsket lenge. Det positivt at det gis mulighet til å ta et nytt fagbrev, og det styrker muligheten for et langt yrkesliv, sier Leegaard.

Regjeringen legger også frem tiltak for å styrke yrkesfag
– Det er et stort behov for fagarbeidere innen bygg og anleggsfagene fremover. Det viser også SSBs framskrivninger og NHOs fremtidsbarometer. Mangelen på læreplasser er en av de største hindringene på veien til et fagbrev. I 2020 var det 4.400 ungdommer som sto uten en læreplass. Nå vil regjeringen innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud og økt bruk av lærlingklausul og de vil samarbeide med partene i arbeidslivet om å gjennomføre dette.

– BNL mener at mener at lærlingeløpet er det beste veien frem til fagbrev, og i byggenæringen får 85 prosent av søkerne læreplass, sier Leegaard. Dagens Vg3 med ett år i skole er en dårlig utdanningsløsning for byggenæringen, sier Leegaard .

Regjeringen foreslår å utvide Vg3-tilbudet i skole for de som ikke får læreplass.

– BNL forstår at for regjeringen er det viktig at alle har rett til å gjennomføre videregående opplæring, også for yrkesfag, men det er en absolutt forutsetning for byggenæringen at regjeringen samarbeider tett med partene og tar hensyn til næringens innspill og erfaringer og at tilbudet utformes i samarbeid med næringen, sier Leegaard.

Regjeringen foreslår også å kutte i antall fellesfag. Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk, og regjeringen mener dette vil gi økt dybdelæring.

– BNL kan støtte dette, men det er svært viktig at fellesfagene yrkesrettes og tilpasses det enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid med partene, sier Leegaard.

Stortingsmeldingen og forslagene vil få stor betydning for videregående opplæring og fremtidens fagutdanning.

– BNL vil nå gå nærmere gjennom forslagene og gi våre innspill til utdanningspolitikerne på Stortinget i forbindelse med høringen, sier Leegaard.

Powered by Labrador CMS