Vi trenger en ettersleps- og vedlikeholdsminister

For å sitere rapporten: «Frem til 2010, da RIF utga vår første State of the Nation rapport, fantes det ingen fullstendig oversikt over tilstanden til offentlige bygg, anlegg og infrastruktur. Ikke engang hos myndighetene. Mye skyldtes at forvaltningsansvaret var fordelt mellom hundrevis av kommuner, ulike fylker, etater og offentlig foretak som igjen var underlagt ulike målemetoder, sektorlover og krav.»

I 2010 var etterslepet av RIF beregnet til 816 milliarder kroner (2009 NOK), i 2015 var det 2600 milliarder kroner (2014 NOK) og i 2021 er etterslepet kommet opp i 3200 milliarder kroner (2019 NOK). Selv om det er områder som viser bedring, så er det veldig mye å gripe fatt i.

Prinsipper for god ledelse, som er foredlet over tusener av år i menneskets historie, tilsier at «en godt kvalifisert person» må settes på toppen og få både ansvar og myndighet til å redusere etterslepet på en bærekraftig, sikker, rask og forutsigbar måte, samt sørge for at etterslepet ikke bygger seg opp igjen, stillingsinstruksen til «ettersleps- og vedlikeholdsministeren».

Med et behov for varer og tjenester på 3 200 milliarder kroner, er dette en enestående mulighet for å oppnå en lang rekke med målsettinger i samfunnet.

Hvor lang tid bør vi bruke før vi har kvittet oss med dette etterslepet? Hvor mange årsverk er 3 200 milliarder kroner? Et direkte årsverk, inkludert årsverk i tilknyttede bransjer i bygge- og anleggsvirksomhet, omsetter for ca. 1 million kroner/år. Vi trenger altså 3,2 millioner årsverk for å kvitte oss med etterslepet.

Antall sysselsatte i Norge (2020) var totalt 2 681 548 personer, hvorav 245 825 personer (2017) var ansatt i bygge- og anleggsvirksomhet. 13 år ville det tatt å kvitte oss med etterslepet dersom alle ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet jobbet kun med dette formål. Det er naturligvis ikke mulig, men illustrerer for menigmann hvor stort problemet er.

Heldigvis er vi gode på mye i dette landet, guts har vi også. Jeg hadde flaks og kom til verden slik at jeg fikk være med i første rekke på industrieventyret som skaffet oss «oljefondet», - nå over 11 000 milliarder kroner. Det var behov og vi slapp til, selv om mange av oss, som jeg, kom direkte fra teknisk høyskole uten ett sekunds erfaring. Det gikk over all forventning godt, - bratt læring, men det trives en med og gir energi. Denne erfaringen kan vi bruke.

Jakten etter den «nye oljen» kan avblåses. Den er funnet og heter «etterslepet». Det er snakk om organisering. Å bruke deler av oljefondet på å kvitte oss med etterslepet, er en god investering for nasjonen og oss vanlige skattebetalere. En god infrastruktur gir høy produktivitet i et samfunn. Personer som vet hvordan en organiserer så store prosjekter som kreves for å kvitte seg med «etterslepet» har vi også. En snart 50 års uavbrutt rekke av store prosjekter innen olje- og gass sektoren har gitt oss ledere som gang etter gang har vist at de behersker ledelse av store komplekse prosjekter. Dette er gode kandidater til organisasjonen som trengs.

Kostnadsestimatet som ligger til grunn for RIF sine beregninger reflekterer måten vi hittil har organisert arbeidet på. En mer effektiv måte å organisere arbeidet på vil gi store lærekurveeffekter. Jeg tror ikke jeg tar for mye i når jeg antyder 30-40% kostnadsreduksjon, det vil si at vi trenger «kun» mellom 2 000 -2 200 milliarder kroner for å gjøre jobben. De 1 000 milliarder kroner vi sparer, kan vi bruke på andre oppgaver i samfunnet.

For å repetere:

* vi har et stort etterslep innen infrastruktur som vi som nasjon må kvitte oss med
* vi har gode ledere som kan styre arbeidet på en bærekraftig, sikker, rask og forutsigbar måte
* vi har yngre mennesker som brenner etter å ta et tak
* vi har midlene
* vi trenger tverrpolitisk enighet om å iverksette
* knekker vi koden så står verden åpen for våre tjenester, etterslep er noe alle nasjoner sliter med.

I mellomtiden speider jeg etter en politisk leder som tar saken.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.