Vernebriller reddet synet

Kim Høglund Olsen (33) sto og gjenget rør da det plutselig smalt. En gjengebakke ble sprengt, og jernsplinter spratt i alle retninger. Én splint hadde kurs rett mot Olsens høyre øye, men spesialglasset i vernebrillene forhindret ulykken, skriver Helsebygg Midt-Norge på sine nettsider.

– Jeg takker brillene for at jeg fortsatt har synet i behold, sier Høglund Olsen som håper vernebriller blir like naturlig som hjelm og vernesko på norske byggeplasser.

Rørleggeren fra Trondheim var selv blant de skeptiske da brillepåbudet ble innført på Kunnskapssenteret. Kunne dette være nødvendig? spurte han og mange andre mens de klaget over dogg, kvalme og annet ubehag.

– I dag ser jeg helt annerledes på saken og har til og med begynt å si fra til arbeidskamerater som tar for lett på brillebruken, forklarer Høglund Olsen.

Samtidig hører det med til historien at kvaliteten på vernebrillene har blitt stadig bedre. Siden byggestarten for Kunnskapssenteret våren 2011, er det prøvd ut fem-seks ulike par, ifølge Tone Tiller, HMS-koordinator ved YITs prosjektavdeling i Trondheim.

– De som benyttes nå, får vi lite klager på. De er avrundet, behagelige i bruk og har god tetting, sier Tiller.

– Jeg vil skryte uforbeholdent av begge våre to hovedentreprenører, YIT og Veidekke. De gikk tidlig inn for å påby vernebriller, og dette viste seg å være en helt riktig HMS-beslutning, sier utbyggingssjef Lars Abrahamsen i Helsebygg.

Bygge- og anleggsbransjen opererer ennå ikke med noe generelt krav om lette vernebriller. Heller ikke Helsebygg Midt-Norge, med svært høye HMS-ambisjoner, fant det nødvendig å innføre et slikt brillepåbud før siste del av sykehusutbyggingen.

– Beslutningen ble ikke tatt uten diskusjon, men har utvilsomt hatt en positiv effekt. Så langt har vi ikke registrert en eneste øyeskade på Kunnskapssenteret, sier Abrahamsen. Han trekker også fram lette vernebiller som et konkret HMS-tiltak, i motsetning til de mer abstrakte holdningskampanjene i byggenæringen.