Verdal bo- og behandlingssenter

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

– Det vil erstatte to eldre sykehjem med til sammen 89 plasser, slik at det blir en nettotilgang på 43 nye plasser, forteller Per Tore Sandsaunet, som har vært kommunens prosjektleder.

Vi møtte ham sammen Trine Hynne, som har vært prosjektleder for entreprenør Veidekke. Begge er strålende fornøyde, både med planleggingsfasen, gjennomføringen og naturligvis også med sluttresultatet.

Historie og lokal tilknytning

Det kan tilføyes at med tanke på det historiske perspektivet er bygget plassert i Stiklestadveien.

– Den lokale tilknytningen har vært viktig på alle plan, sier de to og viser til at dette gjelder både utformingen og også byggingen.

– Det har vært et sterkt ønske om å trekke Verdals-samfunnet og kulturen her inn i bygget. Det gjelder både utforming og utsmykking. Utendørs gjelder det både fargevalg og bruk av materialer. Inngangspartiene og installasjoner i hagene henter inspirasjon fra det store og viktige industriområdet i kommunen, det man har brukt den karakteristiske gulfargen fra utstyret for oljenæringen som produseres der.

På samme måte er redningstrappene på hvert hjørne av de to bygningskroppene senteret består av dekket av stålplater med utsmykninger, og de har fått en utforming inspirert av Åkleveven.

Innendørs finnes for eksempel et teppe i en av trappeoppgangene, der kunstneren bak bevisst har latt seg inspirere av Stiklestadkirka, sammen med hesten og andre elementer som er kjent fra lokalsamfunnet.

– Arbeidet med utsmykningen har vært lagt til et oppnevnt kunstutvalg ledet av en kunstfaglig prosjektleder. Det ble til slutt valgt kunstnere med tilhørighet lenger sør i landet. Vi skulle også gjerne hatt med noen med mer lokal tilhørighet, men det ble ikke slik denne gangen. Da vi hadde oppstartmøte samlet vi alle kunstnerne som skulle være med her på Verdal, med omvisning og en liten historieleksjon om bygda. Det fikk vi med historien omkring både Stiklestad, Verdalraset og industriområdet, slik at de skulle bli bedre kjent og få et inntrykk av hva det var ønsket å få med inn i utsmykningene, forteller Sandsaunet.

Vellykket kontraktsform

Trine Hynne forteller at det ble valgt en kontraktsform mellom kommunen og entreprenøren som bygget på samspill og målpris, noe som fungerte veldig bra. Byggingen startet 1. desember 2019, og kommunen overtok bygget nøyaktig på dagen to år etter dette. I forkant hadde det vært en samspillfase fra februar til oktober 2019.

Kontrakten ble vunnet og arbeidet gjennomført i fellesskap mellom Veidekke og Grande Entreprenør, Grande er for øvrig 80 prosent eid av Veidekke.

– Siden Grande Entreprenører holder til her på Verdal, var det viktig for oss å få lov til å gjennomføre dette prosjektet, sier hun, som også har sin bakgrunn fra det lokale selskapet.

Både blant prosjektledere og fagarbeidere har det vært en blanding fra de to selskapene, og Hynne sier at for Grande fungerer det veldig greit å være en del av Veidekke.

Bygget er ført opp i stål og betong, med plattendekker som Grande for øvrig produserer på sin egen fabrikk. Arbeidet med tømmer, betong og blikk er utført av entreprenørens egne folk. Bygget har plasstøpte vegger samt bindingsverk, og også badene er bygget på stedet.

– Det var et ønske fra arkitekten å gjenspeile tradisjonen i bygda når det gjelder kledning og fasader. Derfor er det brukt kledning av tre, og det er satt inn gule aluminiumsplater med samme farge som Kværner bruker på sine offshorekonstruksjoner for å friske opp fasaden. Kommentarene forteller oss at de fleste synes dette er artig, sier hun.

Innholdet

I tillegg til pasientrommene er det er innholdsrikt bygg, med både et stort produksjonskjøkken, kulturrom i form av en storstue som kan romme opp til 150 personer. Det er et dagtilbud for eldre, en del kontorfunksjoner for rehabiliteringstjenesten, forvaltning og virksomhetsleder helse, samt gode fellesarealer for pasientene. Det er en åpen kafe, og et kulturrom. Kafeen fungerer både for intern bruk, men også etter hvert aktiviteter som kan være knyttet til tilbud for andre brukere, besøkende fra nabolaget samt lag og foreninger og så videre.

I hagen mot vest, som ligger mot en nyetablert gangsti, er det lagt til rette for aktiviteter.

– Så å si for personer fra 0 til 100 år, med lekeapparater, trampoliner, sittebenker og så videre. Dette er jo noe som egentlig ikke hører til en institusjon, men vi håper det blir benyttet av de som passerer og selvfølgelig også av besøkende. Det gjør det også lettere å invitere barnehager og andre til å være med og skape aktivitet rundt bygget, sier Sandsaunet.

Med tanke på å legge til rette for de som besøker senteret og pasientene, er det også et eget lekerom for barn inne i bygget. Det er også gode uteplasser for alle beboerne, plassert på det nivået de har rom. Det er to atrier man kan komme til på bakkenivå fra førsteetasjen, og det er gode verandaer i 2. og 3. etasje. Videre en det en fin sansehage.

Flotte kjøkken

Det rommelige og praktiske produksjonskjøkkenet vil erstatte to andre kjøkken i kommunen. Kjøkkenet skal levere til institusjonene, varm middag og annen mat til hjemmeboende som har denne tjenesten. Dette betyr at hjemmeboende brukere kan få brakt varm middag på kjøkkenbordet sitt hver dag.

– Det har vært viktig å kunne tilby mat som er varm når den kommer frem. Vi ville ikke ha et opplegg der maten produseres hos oss, kjøles ned og settes på lager før den transporteres ut til brukeren som må varme den selv. De kunne de like gjerne ha fått Fjordland fra butikken, sier Sandsaunet.

I tillegg til produksjonskjøkkenet er det også hele 15 kjøkken plassert på de ulike postene omkring på huset.

– Middag, lunsj og påsmurt lages i produksjonskjøkkenet, men serveres på de lokale kjøkkenene. Disse kan også brukes når man ønsker å lage noe ekstra for å gjøre det hjemmekoselig.

Kulturell storstue

Sandsaunet har forventinger til kulturrommet, senterets storstue som har plass til 150 personer.

– Her har vi hatt en brukerprosess omkring utformingen sammen med lokale lag og foreninger. Vi håper at i tillegg til vår egen bruk kan lag og foreninger ha nytte av dette på en måte som skaper aktiviteter også for pasientene på huset. Rommet har et godt lydanlegg, og også teknologi som gjør at når det er aktiviteter som er av interesse for alle beboerne kan det streames til tv-apparater på alle rommene og i fellesarealene. Dermed kan alle beboerne ha glede av det som skjer, også om de ikke kan være med i det store rommet.

Nær skolen

Bo- og behandlingssenteret har en nabo som er fordelaktig, like ved ligger Verdal videregående skole. Det har vært et tett samarbeid med skolen om hvordan områdene skal utarbeides og brukes, men tanke på elles nytte og aktiviteter. Skolen har blant annet helseutdanning, som skal ha praksis ute i helseinstitusjoner. Dermed kan noe av dette skje i senteret.

– Vi regner med å dra nytte av dette, samtidig som vi også bidrar til å styrke utdanningsmulighetene. Det er behov for alle som vil og kan utdanne seg på dette området i årene fremover, sier Sandaunet.

Behandlingsinstitusjonen

Alle pasientrommene i institusjonen følger kravene fra Husbanken. Alle rom og avdelinger er tilpasset demente, med utgangspunkt i at det som er bra for denne gruppen også er bra for andre.

Avdelingene er delt i mindre poster, hver av disse består av åtte pasientrom som har et fellesareal i form av to stuer og ett kjøkken.

Det er implementert og lagt til rette for bruk av velferdsteknologi, med muligheter for kamerateknologi som dekke alle rom. Strøm, braketter og nettverk er lagt til rette på alle rom, slik at det kan settes inn kamera om ønskelig. På datasiden har bygget tre og delvis fire nett på huset. Det er et skjermet wifi-nett knyttet til fagprogrammene, et nett for drift og et gjestenett. TV-er omkring i bygget er også koblet til et wifi-nett, slik at man slipper kabelopplegg.

Det er også et avansert system for adgangskontroll og pasientvarsling. Alle pasientrom har i utgangspunktet låste dører, men pasientene har utstyr på seg som gjør av de slipper å tenke på låsing. Når de berører dørhåndtaket blir det automatisk kontrollert at det er riktig pasient som skal ha adgang til rommet.

– Dette er en teknologi vi har også på de gamle sykehjemmene, og spesielt på demensrommene opplever vi at det ble mye mer ro på rommene etter at dette var innført fordi det ikke skjer at pasientene går inn på feil rom og forstyrrer. Pasientvarslingen i bygget detekterer pasienten der vedkommende oppholder seg, og viser pleierne hvor pasienten er om det blir trykket på knappen for å få hjelp. Likedan vil pleierne gå med teknologien på seg, de logger seg på, og får beskjed om all pasientvarsling, porttelefon, brannvarsling og så videre direkte inn på hver sin tjenestetelefon. Så det er slutt med piping osv. i gangene, sier Sandsaunet.

Han tilføyer at det er lagt vekt på å implementere teknologi som støtter opp under byggets kvalitet og drift, samtidig som det er mulighet for oppdatering til nye muligheter som måtte komme.

God tilrettelegging

I 43 av rommene er det montert takskinner som gir mulighet for å sette inn løfteheis for forflytning. Alle bad har wc og servant som kan heves og senkes for å gi den rette høyden for hver enkelt og også lette arbeidet for de ansatte. Cirka en tredel av rommene har vendbare toalettseter.

Alt i alt gir dette mulighet for lettere å planlegge hvilket rom som passer for ulike pasienter ut fra behov, funksjonalitet og så videre.

– Alt i alt blir det som en ny verden både for de ansatte og pasienter sammenlignet med de gamle institusjonene de nå blir overført fra. En av disse var fra 1984, riktignok med toalett på alle rommene, men med bare tre bad for 32 pasienter.

Energimessig er en institusjon med både døgndrift, produksjonskjøkken og andre krevende installasjoner ganske utfordrende, men også på dette området er det gode løsninger.

På taket er det cirka 550 kvadratmeter solcellepanel som er beregnet til å produsere 114.000 kWh per, år. Bygget holder energiklasse A og er sertifisert Breeam Very Good.

– Verdal kommune har også en intensjonsavtale med fylkeskommunen om å kunne knytte seg til deres nærvarmeanlegg som er under planlegging knyttet til fylkeskommunens prosjekt for ombyggingen av den videregående skolen. Vi har hensyntatt dette i vårt bygg og det er satt av plass for dette i tekniske rom, slik at det blir enkelt å koble seg til dette når det er klart, sier Sandsaunet.

Ser fremover

Trine Hynne fra Veidekke og Grande forteller at da man startet samspillprosjektet kom partene frem til en målpris som ble stående som kostnaden for byggeprosjektet.

– Den har vi målt ut fra hele tiden, og så langt ligger vi godt under målprisen, sier hun.

Per Tore Sandsaunet ser fremover mot flere byggeprosjekter.

– Verdal kommune har et kommunestyrevedtak om å starte utredning av neste byggetrinn her. Frem mot 2030 – 2032 vil det blir behov for 70 til 100 nye plasser. Vi er i gang med å starte denne prosessen, og siden det gjerne tar tre til fire år bare for forprosjektet har vi bare tiden og veien for å klare dette, sier han.