– Byggmesterforbundet har sammen med bransjeorganisasjonen til murmestrene utarbeidet Håndverkernes Våtroms Veileder, opplyser administrerende direktør Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet.
Våtromskrigen blusser opp igjen
Byggmesterforbund-sjefen Frank Ivar Andersen reagerer sterkt på rørleggerbransjens markedsføring av våtromsnormen som det eneste saliggjørende for å bygge gode bad.
Byggebransjens våtromsnorm er en veiledning til byggeforskriften for å planlegge og utføre arbeid i våtrom. Den viser løsninger og spesifikasjoner som oppfyller kravene i Teknisk forskrift (TEK), eller er strengere enn TEK.
Som frivillig bransjenorm ble den etablert tidlig på 90-tallet som et svar på alle vannskadene i våtrom som blant annet skyldtes at forskriftskravene på 80-90-tallet ikke var gode nok.
Fagrådet for våtrom står for kursing og sertifisering innen våtromsnormen. Fagfolk og bedrifter som sertifiserer seg kan søke om å bruke tittelen Godkjent våtromsbedrift.
Våtromsnormen er en del av Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer og selges gjennom abonnementsordning.
Det som har provosert Byggmesterforbundets sjef er nok en artikkel fra rørleggerbransjen som tidligere i høst ble gjengitt på bygg.no.
– Her får rørleggerbransjen uten motforestillinger utbasunere sin såkalte våtromskompetanse. I artikkelen gis det inntrykk av at man må bygge etter våtromsnormen for å sikre at vannet renner ned i sluket. Det er fallkrav og andre detaljerte tekniske krav også i TEK 10. Slik argumentasjon bidrar kun til å villede markedet, beskytte egen bransje samt til å snakke ned andre aktørers kompetanse, forkynner Andersen som selv er utdannet rørlegger
– Bommer på regelverket
– Det er en gjenganger at Våtromsnormen blir fremstilt som den endelige løsningen på hvordan bygge våtrom. Dette er feil og blir ikke riktigere av at budskapet til stadighet gjentas og gjengis ukritisk i media, fremholder han og legger til:
– Det fremgår riktignok av artikkelen at det ikke er lovpålagt å følge våtromsnormen. Men når det rett etterpå påpekes at normen gir forbrukeren den beste garantien mot ubehagelige overraskelser i ettertid, er dette kun å regne som en påstand. I norsk regelverk opereres det ikke med noe som heter våtromshåndverker. Og heller ikke kurs i regi av Fagrådet for våtrom gjør rørleggermesteren til ekspert på andre fagområder som tømrer, betongarbeider, membranlegger og flislegger. Man bommer overfor regelverket ved å skape et inntrykk i markedet at du må bruke godkjent våtromsbedrift for å få et godt våtrom, sier han.
Svar på våtromsskader
Byggmesterforbundet var sammen med de øvrige bygningsfagene med på å etablere Byggebransjens våtromsnorm tidlig på 90-tallet. Normen var et svar på alle våtromsskadene som hadde oppstått etter at det skjedde en revolusjon på badene rundt omkring i det ganske land på 70-80-tallet hvor lekker flislegging og skjulte rør erstattet ordinær våtromstapet/vinylbelegg.
I løpet av de siste 20 årene har imidlertid myndighetene kommet på banen med detaljert regelverk for bygging av våtrom. I dag er dette utførlig beskrevet i TEK 10, og kompetansekravene er definert i byggesaksforskriften SAK 10.
Tar tak i myte
– Det er en stor myte at det blir dårligere bad av å bygge bad etter TEK 10, og at håndverkere som er godkjent etter byggesaksforskriften som tømrere, murere og rørleggere, ikke har kompetanse til å bygge bad. Derfor vil jeg utfordre de som markedsfører våtromsnormen som den store sannheten til å fortelle hva som er feil med forskriftene i TEK10 og kompetansekravene i SAK 10, sier han og legger til:
– De store og toneangivende boligbyggerne bygger jo ikke sine bad etter våtromsnormen. De følger TEK 10 kombinert med kompetansekravene i byggesaksforskriften, og disse badene blir kjempefine. Og våtromsnormens detaljer er sammenfallende med anvisningene i Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer som de fleste aktørene i byggebransjen allerede har et aktivt forhold til.
Registreringsordning
– Den største utfordringen i våtromsmarkedet er alle de som særlig i det private rehabiliteringsmarkedet ikke følger regelverket. Her har jeg stor tro på løsningen som nylig ble lansert fra BNLs ekspertutvalg i utredningen «Enkelt å være seriøs». Den går på en registreringsordning av våtrommene som bygges både når det gjelder hva som gjøres, og hvem som gjør det. Dette gir sporbarhet og bidrar til å sikre kompetanse i et marked som er uregulert, avslutter Andersen.
En av flere måter
– Det er både hyggelig og prisverdig at Frank Ivar Andersen ser at Våtromsnormen som system har satt spor. Men jeg registrerer at vi fortsatt er uenige om bransjen trenger Våtromsnormen, kommenterer daglig leder Cato O. Karlsen i fagrådet for våtrom.
– Å følge anvisningene i Byggebransjens våtromsnorm (BVN) er en av flere måter å bygge tilfredsstillende gode våtrom på som innfrir kravene gitt i TEK 10. Kravene i TEK 10 er gitt som funksjonskrav, og inneholder ingen konkrete anvisninger om hvordan bygge våtrom slik at kravene blir innfridd. Fagrådet for våtrom (FFV) kan ikke se at håndverksbedriftene har mulighet for å bygge gode våtrom ved kun å forholde seg til funksjonskravene, fremholder Karlsen og legger til:
Cato O. Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom.
– Krever erfaring
– Veiledningen til TEK 10 inneholder preaksepterte ytelser og blir bedre og bedre, men med unntak av fallforhold på våtromsgulv er det heller ikke her konkrete anvisninger eller tallfestet materiale som bedriftene kan støtte seg til. For bedrifter med erfarne håndverkere og lang praksis i våtromsbygging vil det kanskje være mulig å innfri forskriftskravene med bruk av veiledningen, men for en nystartet bedrift eller nyutdannet håndverker vil dette være håpløst. Og det er vel kjent at dagens grunnleggende håndverkerutdanning ikke er god nok til å ivareta forskriftenes krav, TEK 10 og SAK 10. Derfor trengs BVN, Byggforsk-serien og andre gode faglige ”oppskrifter” på våtromsbygging.
– La oss heller ikke glemme at metoder og teknikker, materiell og verktøy er i stadig endring. Byggebransjens aktører er etter vår mening rette instanser for å implementere dette i valg av løsninger og metoder. Spisskompetansen i våtromsbygging er å finne i håndverksbransjen og ikke i Direktoratet for byggkvalitet eller departementet, mener Karlsen.
Ukjent myte
Han henviser til at Andersen refereres til at det er en myte at det blir dårligere bad av å bygge bad etter TEK 10.
– Denne myten er for oss ukjent. FFV sier tvert i mot det motsatte: Dagens TEK 10 krav er i hovedsak sammenfallende med kravene i BVN. Men metodene og løsningsvalgene som skal til for å innfri kravene, mangler i TEK 10. De finner du i BVN, opplyser Karlsen som forøvrig kan opplyse at flere tunge aktører innen boligbygging legger BVN til grunn for korrekt bygging av våtrom. – Hvorfor det, tro? spør han ikke særlig undrende.
Karlsen påpeker at navnet ”Byggebransjens våtromsnorm” er et Registrert varemerke, og endres ikke avhengig av hvem som til enhver tid er medlemmer eller ei. I den forbindelse kan han opplyse at så langt i år er det kommet 97 nye medlemsbedrifter hvorav 41 er tømrere og 18 murere. Av dagens 959 bedrifter tilhører hele 517 disse to yrkesgruppene.
Kommet for å bli
– At Byggmesterforbundet og Murmestrenes forening ønsker å profilere og markedsføre Håndverkernes Våtroms Veileder er selvfølgelig vel og bra. Vil anbefale at markedsføringen baseres på å beskrive egne kvaliteter og ikke et forsøk på å ekskludere konkurrenter. For en ting er sikkert: BVN er kommet for å bli, avslutter Karlsen.
