Avløpsrenseanleggene fanger ikke opp mikroplast

Det skriver VA-forum i en artikkel.

– Høvringen renseanlegg er ikke bygget for å fange opp mikroplast, og det er heller ikke de andre norske avløpsrenseanleggene. Fokus på mikroplast er noe som er ganske så nytt, sier Marianne Dybdsland kvalitetsleder prøvetaking i Trondheim Bydrift til VA-forum.

Anlegget har en rensegrad på 80 til 85 prosent, men mikroplasten i avløpsvannet får de ikke helt kontroll på.

– 20 prosent går på sjøen. Det er gjerne det lett flyktige slaget og små partikler, sier Tommy Fredriksen, driftsleder på Høvringen avløpsrenseanlegg

Mikroplasten har mange farger og fasonger. Noe er så smått at det er usynlig uten mikroskop, mens noe kan ses som korn eller fibre av ulike størrelser. Definisjonen er at mikroplast er polymer-partikler, som er mindre enn fem millimeter i diameter.

Hvert år produseres omtrent 300 millioner tonn plast globalt.

Den desidert største mengden av mikroplast kommer fra bildekk, men også kunstgressbanene med gummigranulat står for en betydelig utslippsmengde. Det viser nye rapporter, som anslår at de norske kunstgressbanene kan stå for utslipp i størrelsesorden 1.500 tonn mikroplast i året.

Plast i sjøen

Hvis denne mikroplasten havner i ledningsnettet for spillvann, så går den rett ut i sjøen. Hvis den havner i ledningsnettet for avløpsvann, må den først ta turen innom et renseanlegg. Men det er ingen garanti for at den blir fanget opp.

– Når avløpsvannet kommer hit, behandler vi det i tre omganger. Først går det gjennom en forbehandling som tar ut alt som er større enn tre millimeter. Vi tar her ut mye sand, som blir vasket og som videre brukes som fyllmasse. Her kan det godt være mikroplast, forteller driftsleder Fredriksen.

Hvis mikroplasten ikke blir fanget opp i første rensetrinn, er sannsynligheten stor for at den kan havne i slammet som blir tatt ut i neste rensetrinn. I dag brukes avløpsslam fra kommunale renseanlegg som gjødsel av jordbruksområder. Det inneholder verdifulle næringssalter.

–Kloakkrenseanlegg mottar store mengder mikroplast fra husholdninger, industri og overvann fra tettbygde strøk. Mesteparten av denne mikroplasten hoper seg opp i avløpsslammet, sier Luca Nizzetto fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Plast i matjorden
Via slammet som blir brukt som gjødsel, blir plastpartiklene overført til landbruksjorden. Hvor mye avløpsslam som blir brukt som gjødsel, varierer mye fra land til land. I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt 50 prosent av slammet gjenbrukt som gjødsel, og ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er andelen gjenbrukt slam i Norge omtrent to tredjedeler.

– Problemet er at det knapt har vært forsket på om avløpsslam inneholder mikroplast og hvilke konsekvenser det i så fall har, sier Luca Nizzetto, som leder et stort europeisk forskningsprosjekt med dette emnet.

Han har i en tidligere studie estimert at mellom 50.000 og 175.000 tonn mikroplast blir spredt på europeiske jorder hvert eneste år.

– Dette er et relativt grovt estimat, og det er store variasjoner fra land til land. Vi jobber nå med å få på plass bedre data, men så langt viser våre undersøkelser at dette er et fornuftig estimat, sier han til VA-forum.