Den danske botanikeren Bernt Løjtnant har i mange år kartlagt reliktplanter ved danske slott og herregårder. Her med den giftige Belladonnaurten. (Foto: Åsmund Asdal, Skog og Landskap)
Tar vare på eldgamle planter
I gjengrodde hager og ved bygningsruiner kan man finne nytteplaner som har overlevd uten stell i flere hundre år.
Slike kalles gjerne kulturreliktplanter. Et nordisk prosjekt er avsluttet med en veiledning til hvordan plantene kan bevares, skriver Skog og Landskap.
Kulturreliktplanter er levende fortidsminner og kulturhistorie, men de kan også ha genressurser som kan komme til framtidig nytte. Derfor har NordGen (den nordiske genbanken) de siste årene gjennomført et prosjekt med kartlegging av slike planter i de nordiske land.
I tillegg til kartlegging har hovedformålet med prosjektet vært å oppfordre til å ta vare på plantene og gi råd om hvordan plantene kan bevares på sine opprinnelige voksesteder.
Belladonnaurtens (Atropa belladonna) giftige bær. Den har en lang historie som gift- og medisinplante, men eksakt bruk er ikke godt dokumentert. Mer vanlig som forvillet i Norge er galnebær (Scopolia carniolia) som er svært lik, giftig, men mangler de flotte bærene. (Foto: Åsmund Asdal, Skog og Landskap)
Der plantene finnes i et kulturhistorisk miljø er de også med på å bevare områdets autensitet og historiske verdi.
Antall plantearter som man i Norden antar er slike relikter, kanskje helt tilbake fra klostertid og vikingtid da internasjonal utveksling av skikker, nytteplanter og kunnskap om plantebruk var omfattende, er stort. Eksempler på reliktplanter som kan finnes i Norge er sikori ( Cichorium intybus), legepestrot (Petsites hybridus), svaleurt ( Chelidonium majus), humle ( Humulus lupulus) og malurt ( Artemisia absinthum). Flere arter er omtalt i heftet.
Isop-planten på Domirkeodden på Hamar er kanskje det mest omtalte eksemplet på en reliktplante i Norge. Kanskje er det samme planten som munkene hadde der for 500 år siden? (Foto: Hedmarksmuseet)
Bevar kantsonene
Det beste rådet for å bevare planter som har overlevd uten stell i kanskje hundrevis av år, er å bevare voksestedet slik det er og har vært. Gjengroing må hindres, og kantsoner mellom plener og hagebed som slås og lukes strengt, og naturen omkring må få stå i fred. Gode voksesteder for gamle reliktplanter er under hekker, inntil gjerder, i krattkanter og på eller ved murer og steingjerder.
Å ta vare på gamle steinmurer og steingjerder uten å sprøyte dem eller fylle dem med betong, er et godt tips for å gi plantene gode voksesteder. Planter bidrar tilbake med planterøtter som holder murene sammen slik at stein ikke raser ut, slik de har gjort her på et steingjerde som er blitt sprøytet mot ugras. (Foto: Åsmund Asdal, Skog og Landskap)
Hammershus borgområde på Bornholm har gjennom endel år gjort mange tiltak for å ta vare på de gamle plantene som finnes der. Mange av tiltakene er beskrevet og vist med bilder i heftet, og Hammershus er vel verdt et besøk for dem som vil sette seg grundigere inn i hvordan grønne arealer i historiske miljøer kan skjøttes for å bevare gamle planter.
Råd og oppfordring
Alle de fem nordiske landene har deltatt i prosjektet som har vært ledet av NordGen. Kunnskap fra prosjektet er særlig aktuell for myndigheter eller museer som forvalter områder som har vært eller er klostre, borger, gamle herregårder, kirkegårder eller lignende steder med grønne arealer i tilknytning til gammel begyggelse.
Norsk partner har vært Per Arvid Åsen ved Agder naturhistoriske museum og botaniske hage. Prosjektet er samordnet med prosjektet Norske klosterplaner som er gjennomført med støtte fra Genressurssenteret.
