– Ugrei kobling mellom ministeren og kinesisk entreprenør

Norges nye justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) hadde den kinesiske statseide entreprenøren Sichuan Road and Bridge Group på kundelisten som PR-rådgiver i First House.

Det kommer fram på en liste First House selv har lagt ut på sine nettsider.

I en e-post til Byggeindustrien bekrefter den nyutnevnte statsråden at oppdraget var knyttet til den omstridte konkurransen på Beitstadsundbrua i Nord-Trøndelag.

– Sichuan bygger broer og har gjort det for den norske stat. I Nord-Trøndelag omhandlet saken adgang til å delta i anbud for å bygge deler av en fylkesvei. Fylkespolitikerne var målgruppe. Det berører ikke min jobb som justis-, beredskaps- og innvandringsminister, skriver Tor Mikkel Wara i e-posten.

Sichuan Road and Bridge Group ble i desember tildelt en omstridt kontrakt i Trøndelag da de fikk oppdraget med å bygge Beitstadsundbrua.

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag ville i utgangspunktet avvise kineserne fra anbudskonkurransen. Innstillingen om å avvise SRBG ble senere reversert av fylkespolitikerne i Trøndelag.

SRBGs anbud var på 276,8 millioner kroner for jobben med å bygge brua - noe som var rundt 40 millioner kroner under nest billigste tilbyder PNC Norge.

Uheldig kobling
Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener oppdraget Wara hadde for den kinesiske entreprenøren er problematisk.

– Jeg mener det er en uheldig kobling, og det bidrar nok ikke til at regjeringen blir mer kritiske til å ta inn kinesiske entreprenører. Jeg tror det blir enda vanskeligere å få politisk vilje til å sørge for at samferdselssatsingen som Stortinget har vedtatt bidrar til å sikre norske arbeidsplasser og oppbygging av kompetanse i norsk byggenæring, sier lederen for næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), til Byggeindustrien.

Bekymret for beredskapen

Pollestad har tidligere uttrykt bekyrming for at norsk beredskap kan svekkes med kinesiske entreprenører som utbyggere av norsk infrastruktur.

– Ett av hovedargumentene våre til å være kritiske til å være kinsieske entreprenører i Norge har vært knyttet til beredskapselementet, og justisministeren har ansvaret for totalberedskapen i samfunnet. Derfor forventer jeg at han internt i regjeringen er tydelig på koblinger og bindinger som han har hatt, og at han utviser særlig forsiktighet i saker som berører dette temaet, sier Pollestad.

– Det politiske systemet mister tillit

Også stortingspolitikeren Kirsti Leirtrø i Arbeiderpartiet er kritisk til at Tor Mikkel Wara hadde den kinesiske statseide entreprenøren på kundelista.

– Jeg mener saken først og fremst viser problemet med at politikere hopper inn og ut av kommunikasjons/lobby-bransjen. Hvilke bindinger og kontakter som eksisterer er skjult for offentligheten. Det politiske systemet mister tillit, skriver Leirtrø i en e-post til Byggeindustrien.

– Det hadde vært interessant å visst om Wara påvirket sin partikollega Sandberg på vegne av kineserne før oppslaget i Trønderavisa tirsdag 17. oktober, skriver Leirtrø videre og viser til et intervju med Per Sandberg i høst.

I intervjuet advarte fiskeriminister Per Sandberg (Frp) mot at trøndersk sjømatnæring kunne bli taperen dersom fylkesrådet ekskluderte det kinesiske selskapet i konkurransen om å bygge bru over Beitstadsundet. Fylkespolitikerne i Trøndelag snudde senere, og valgte å la kineserne delta i konkurransen.

– Tidligere har vi jo funnet ut at både statsminister, næringsminister, fiskeriminister og samferdselsminister har vært i møter med kinesiske banker og anleggsbedrifter, som de bagatelliserer både bakgrunn og betydningen av, skriver Leirtrø.

– Ser ikke bra ut

Når det gjelder beredskapsperspektivet som Pollestad peker på, mener Leirtrø at er det prinsipielt viktig at norske myndigheter og særlig regjeringsmedlemmer er helt fri for bindinger eller andre forhold som kan føre til at de blir påvirket av andre stater.

– Så først og fremst må vi jobbe for større åpenhet, og vi mener det ikke kan være slik at du skifter roller fra å påvirke til å bli påvirket. Det ser slett ikke bra ut. Stortinget bør ta en ny overordnet diskusjon om dette, og hvordan det påvirker demokratiet i negativ retning, skriver Leirtrø.