Ubåtfunn førte til politisk hodepine
Vraket av den tyske ubåten U-864 ble funnet av KNM Tyr i februar 2003. Funnet ble først kjent i oktober samme år og har senere ført til et voldsomt engasjement. Ubåten er blitt en hodepine for regjeringen.
Fakta om ubåtvraket ved Fedje
*Vraket av den tyske ubåten U-864 ble funnet utenfor Fedje i Nordhordland for ti år siden, i februar 2003.
*Gjennom ti år har ubåten ført til stor politisk strid. En rekke undersøkelser og konsulentutredninger er gjennomført. Fortsatt er det ikke bestemt hva som skal skje med vraket.
*Da U-864 ble senket av den britisk ubåten Venturer i februar 1945 inneholdt ubåten en last på mellom 64 og 67 tonn kvikksølv lagret i metallbeholdere.
*Kvikksølvet representerer stor forurensningsfare. Lokalbefolkningen, miljøorganisasjonene og mange politikere har gått inn for heving av last og ubåt. .
*Regjeringen bestemte i 2007 at ubåten og området rundt skulle tildekkes.
*Regjeringen snudde etter kraftig motstand. I januar 2009 lovet daværende fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) at U-864 skulle bli hevet.
*En konsulentrapport i desember 2009 hevdet at opplegget for heving var for dårlig. I mars 2010 bestemte derfor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) å gjennomføre nye utredninger.
*I januar 2012 kom en rapport som sa at tildekking er det rimeligste og tryggeste alternativet.
*I januar i år ble det gjennomført nye undersøkelser ved vraket med et spesialskip i regi av Kystverket. Et nytt tokt skal gjennomføres til sommeren.
*Politikerne må en gang ta en avgjørelse om hva som skal skje med vraket. Trolig skjer det ikke før valget til høsten.
Ti år etter funnet er det fortsatt uklart hva som skal skje med vraket som ligger utenfor Fedje i Nordhordland. Det inneholder store mengder miljøskadelig kvikksølv. Det er trolig brukt over 100 millioner kroner til å utrede heving eller tildekking av vraket.
Funnet i februar 2003
– Ubåten ble funnet av KNM Tyr den 22. februar 2003 etter at vi hadde lett etter den noen ganger, forteller pensjonert kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup. Han ledet letingen etter vraket.
Han har lang tjeneste i det norske ubåtvåpenet bak seg, og var sentral også i funnet av den norske ubåten Uredd i Fugløyfjorden i Nordland i 1985. Uredd gikk på en mine i 1943, og 43 mann omkom.
– Marinen hadde kjent til U-864 helt siden 1946. Noe av grunnen var at den britiske ubåten som senket den, HMS Venturer, ble overført til den norske marinen og fikk navnet KNM Utstein etter krigen. Vi visste at vraket lå ved Fedje, men ikke posisjonen eller hva det inneholdt.
Arkiver åpnet
I 1995 ble britiske og amerikanske arkiver avgradert, 50 år etter krigens slutt. Der lå det tusenvis av meldinger til og fra den tyske marinen som var snappet opp av britene etter at de hadde klart å knekke den tyske koden. Etter hvert ble det kjent at U-864 hadde fraktet viktig krigsmateriell mellom Tyskland og Japan.
En tysk amatørhistoriker, Wolfgang Lauenstein, tok i 1997 kontakt med norske myndigheter for å få opplysninger om senkingen av ubåten. Han mente den kunne inneholde stoffer som uranoksid, tungtvann og kvikksølv.
– Høsten 2000 fikk jeg hjelp av Erling Skjold ved Forsvarsmuseet som fant toktrapporten fra HMS Venturer i et arkiv i London. I februar 2001 anbefalte jeg at vi kunne lete etter U-864 ved hjelp av KNM Tyr, forteller Kjelstrup.
Ble kjent
– Vi fikk godkjenning til å bruke Tyr, men skipet hadde mange oppdrag slik at vi bare kunne bruke den når den passerte området underveis til andre oppdrag. I februar 2003 kom det en mulighet. Jeg hadde da skaffet topografiske kart fra Forsvarets forskningsinstitutt som viste en havbunn med berg og daler på stedet. Det hjalp, og på kvelden 22. februar fikk jeg en telefon fra skipssjefen om bord på Tyr som kunne fortelle at ubåten var funnet.
Statens forurensningstilsyn (i dag Klima- og forurensningsdirektoratet, KLIF) og Kystverket ble informert, det samme ble Dag Ammerud som gjennom selskapet Saga Shipping er eier av U-864 og 350 andre skipsvrak langs norskekysten.
Opplysningene om funnet ble ikke kjent for offentligheten før i oktober 2003. Da hadde tyske Lauenstein skrevet et brev som endte opp i Fiskeridepartementet. Der ble det funnet av avisen «Strilen».
Fant kvikksølv
I brevet nevnes ikke lenger uranoksid og tungtvann. Derimot skriver Lauenstein at skipet fraktet 1.870 stålflasker med kvikksølv. Opplysningene hadde han funnet i et arkiv i Washington.
I oktober 2003 overtok Kystverket ansvaret for det videre arbeidet med vraket. Kystverket gjennomførte undersøkelser samme år, men først ved en større undersøkelse høsten 2005 ble det funnet flasker med kvikksølv. I mellomtiden hadde Kjelstrup og andre ubåtinteresserte amatørhistorikere også funnet dokumentasjon i andre arkiver på at U-864 inneholdt minst 64 tonn kvikksølv.
Lang strid
Etter at kvikksølvinnholdet ble dokumentert, har Fedje-ubåten vært et vanskelig tema for regjeringen Stoltenberg. SV og Senterpartiet har gått inn for heving, men i Arbeiderpartiet er meningene delte.
Etter tilråding fra Kystverket gikk regjeringen i 2007 inn for tildekking. Etter voldsomme protester fra lokalbefolkning, miljøvernere og politikere snudde regjeringen. I januar 2009 erklærte daværende fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) at de ville følge folkekravet og heve ubåten.
Høsten etter kom en rapport som hevdet at heving var farligere og dyrere enn tidligere antatt. Deretter har saken vært ute på gjentatt utredninger.
Lokalbefolkningen på Fedje, blant annet gjennom «Folkebevegelsen hev kvikksølvet fra U-864», miljøbevegelsen og opposisjonen i Stortinget har holdt saken varm. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) har gjentatte ganger måttet forklare seg om ubåten både i Stortinget og utenfor. Senest i januar i år svarte hun på et spørsmål i Stortinget at det ikke foreligger noen tidsplan for hva som skal skje med vraket.
