Tykkere lommebok for folk flest i 2019

– Det går godt i norsk økonomi. Pilene peker i riktig retning, ledigheten går ned og sysselsettingen opp, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB.

Nordmenn kan derfor se fram til solid vekst i fastlandsøkonomien på mellom 2,5 og 2,7 prosent i 2019.

– Den økonomiske veksten tar seg opp, og det er optimisme i næringslivet. Utsiktene for neste år er gode, er Jensens optimistiske prognose.

To rentehopp

Styrket vekst betyr også høyere renter. Norges Banks prognose tilsier to rentehopp neste år. De kan komme i mars og september og betyr økte utlånsrenter fra bankene.

– Det påvirker innholdet i lommeboken for de aller fleste. Hvor hardt det vil ramme, kommer an på hvor stort lån du har, og hvor stort rom du har i økonomien din for økte utgifter, sier Nordeas forbrukerøkonom Elin Reitan til NTB.

– Den gode nyheten er at det er forventet et veldig godt lønnsoppgjør. Det kan oppveie for renteoppgangen for mange, forklarer hun.

Forbrukerøkonomen råder folk til å skaffe seg oversikt over hva renteøkning betyr for privatøkonomien. Hun oppfordrer oss samtidig til å stille krav til bankene nå som renten går opp, og spriket mellom hvilken utlånsrente ulike banker tilbyr, trolig vil øke.

Færre ledige

Arbeidsledigheten kommer trolig til å falle videre neste år, til 3,8 prosent, ifølge DNBs ferske prognose.

Det betyr ikke bare at de fleste av oss beholder jobben – det blir også økt konkurranse om arbeidskraften, noe som bærer bud om en lønnsvekst på 3,2 prosent, ifølge SSB og Norges Bank.

– Et strammere arbeidsmarked gjør at vi arbeidere får større makt i lønnsoppgjøret, sier Reitan.

Samtidig er det et åpent spørsmål hvor stor reallønnsveksten blir. Det avhenger nemlig av prisveksten. Statistisk sentralbyrå (SSB) slo nylig fast at årets lønnsvekst ble spist opp av strømsjokket etter tørkesommeren.

Skattekutt, økt barnetrygd

Dessuten får budsjettavtalen en viss innvirkning på lommeboken neste år – for noen av oss:

* Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent, men samtidig reguleres trinnskatten slik at effekten på skattenivået for husholdninger endres lite.

* Barnetrygden øker fra 1. mars med 84 kroner i måneden.

* Bostøtten økes slik at enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke mister bostøtte ved økt minstepensjon med 4.000 kroner.

* Endret flypassasjeravgift kan gjøre det billigere å fly til Europa, men dyrere å fly interkontinentalt.

Reitan sier folk også kan forberede seg litt på at momsfritaket for småhandel fra utlandet på inntil 350 kroner forsvinner fra 1. januar 2020.

– Hvis du på tampen av neste år begynner å bestille varer fra butikker i for eksempel Kina, kan det ta tid før de kommer. Hvis de ikke kommer før i 2020, blir de langt dyrere.

– Usikkerhet

I det store bildet kan forhold utenfor Norge være den største trusselen mot norsk økonomi og nordmenns lommebok.

For selv om investeringsviljen i norsk næringsliv er bredt anlagt og nå gjelder flere næringer og over hele landet, finnes det noen mørke skyer som Norge ikke kan påvirke, ifølge finansministeren.

– Det er noen usikkerhetsfaktorer som kommer til å prege norsk økonomi. Det gjelder tollbarrierer og handelsutfordringer internasjonalt, og det gjelder konsekvensene av brexit, sier Jensen.

– For en liten, åpen økonomi som den norske, som er avhengig av å få omsatt varene sine på det internasjonale markedet, er ikke det gode nyheter. Dette er forhold vi ikke rår over.