Tunnelrehabiliteringen sprekker med 5,7 milliarder

Statens vegvesen skal ha utbedret 200 tunneler i hele landet i frem mot 2021/2022. Dette er tunneler med lengde over 500 meter på riksvegnettet.

Utbedringsprogrammet omfatter ifølge Vegvesenet utskifting av gammelt utstyr, samtidig som ny sikkerhet bygges inn.

Nå viser det seg at kostnadene for den omfattende tunnelrehabiliteringen sprekker med mange milliarder.

Det er avdelingsdirektør for tunnel- og betongseksjonen i Vegdirektoratet, Claus K. Larsen, som bekrefter dette overfor Byggeindustrien.

– Nå er kostnadene beregnet til cirka 20 milliarder kroner for tunnelrehabiliteringen på landsbasis, noe som betyr en kostnadsøkning på om lag 40 prosent. Beløpet inkluderer kostnadsoverslaget som ble gjort i 2013, sier Larsen.

Gedigen prisusikkerhet

Han legger til at Statens vegvesen i 2013 kalkulerte med en prisusikkerhet på minus 10 til pluss 45 prosent.

– Ut i fra denne kalkylen kan vi si at kostnadsøkningen er innenfor beregnet overslag. Men vi tar selvsagt dette på alvor, og har satt i gang et arbeid som skal gå igjennom enkeltprosjektene for å se etter mulige besparelser, sier Larsen, og legger til at noen av prosjektene som er ferdig utført, er i henhold til estimatet i 2013.

Tre hovedelementer

Kostnadsberegningen for tunnelrehabiliteringen har tre hovedelementer:

• De spesifikke sikkerhetstiltakene som gjennomføres.
• Kostnader som har med selve gjennomføringen å gjøre.
• At annet eventuelt forfall i tunnelene utføres samtidig dersom man ser at dette kan være kostnadsmessig lønnsomt.

– Vi ser at det kan være noen besparelser å hente på kontraktsgjennomføringen til enkelte prosjekter. Dette er noe vi vurderer. Ved noen av prosjektene er 50 prosent av kostnadene knyttet til selve prosjektgjennomføringen, sier Larsen.

– Det er mye penger

Han vedgår at kostnadsoverskridelsen er alvorlig, selv om de er innenfor estimatet fra 2013.

– Det er klart at når det er snakk om så mye penger, så er dette en utfordring for oss. Det er Vegvesenet som har gjort estimatene, og det er Vegdirektoratet som har godkjent tiltakene som kommer fra regionene.

– Tar dere selvkritikk?

– Vi tar situasjonen på alvor, og vurderer nå om kostnader kan kuttes, blant annet ved å lære av gode prosjekter som allerede er gjennomført, sier Claus K. Larsen.

Kritisk RIF-direktør

Administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening, Liv Kari Skudal Hansteen, mener at Vegvesenet i større grad må ta med livssykluskostnadene i de økonomiske beregningene.

– Når man nå både utfører rehabilitering og bygger nye anlegg, er dette svært viktig, sier Hansteen og trekker fram sykehusbygg som eksempel:

– I Finland er det gjennomført en studie for hvor mye det koster å vedlikeholde og drifte sykehusbygg i et 30-årsperspektiv. Det viser seg at beløpet bare utgjør to prosent av kostnadene knyttet til byggingen av sykehusene. Allerede under planleggingen av prosjektene må man tenke smarte løsninger for å kunne spare kostnader i drifts- og vedlikeholdsperioden. Det går blant annet på løsningsforslag, materialvalg og teknologi. Selv om tallene ikke er helt sammenlignbare når det gjelder veibygging, er tankegangen viktig, mener Hansteen.

Hun sier Vegvesenet nå må studere kostnadsoverskridelsen for tunnelrehabiliteringen nøye.

– Hele samfunnet, både skattebetalerne og anleggsnæringen, er tjent med å få mest mulig ut av hver samferdselskrone, sier Hansteen.

– For dårlig produktivitet

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets er også kritisk til milliardsprekken. Han mener produktivitetsnivået i bygg- og anleggsbransjen er for dårlig.

– Men det gjelder ikke bare i Norge. For å bedre produktiviteten, må det både bli en bedre organisering, og da er blant annet bedre og nyere teknologi stikkordet, sier Andreassen til Byggeindustrien.

– En kostnadsoverskridelse på 40 prosent er mye, hva mener du hovedårsaken kan være?

– Det kan være dårlig prosjektarbeid, og trolig har mye av overskridelsen avleiret seg i gode resultater hos entreprenørene. I hovedsak skyldes overskridelsen to ting. Den ene er at prosjektene er annerledes og mer omfattende enn man antok på forhånd, eller at jobbene som gjøres er blitt dyrere per kontrakt, hevder Andreassen.

Solvik-Olsen: – Dessverre avdekket

større vedlikeholdsbehov

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vil jobbe for å få kontroll på kostnadsveksten i veisektoren, men vil ikke spare seg til fant.

– Tunneler er dyrt å bygge og dyrt å vedlikeholde. Og vi har dessverre avdekket et større vedlikeholdsbehov enn det man opprinnelig la til grunn. Jeg mener det er bra at Vegvesenet gjør en grundig jobb når de først er i gang i en tunnel, fremfor å gjennomføre minimumsløsninger hvor problemer skyves foran oss, skriver Ketil Solvik-Olsen i en e-post til Byggeindustrien.
Samtidig understreker Solvik-Olsen at han er opptatt av å få kontroll på den kostnadsveksten som veisektoren har opplevd over veldig lang tid.

– Vi må jobbe for å sikre best mulig bruk av skattebetalernes penger. Derfor skal vi jobbe tett med Vegvesenet for å redusere kostnader, skriver han.
Han legger til at noe av kostnadsveksten nå handler også om større innsats for å sikre god trafikkavvikling under anleggsperioden.

– Fremfor å skjule samfunnskostnader ved å påføre mer kø eller lange omkjøringsveier, så søkes nå løsninger som reduserer de ulempene. Det mener jeg totalt sett er fornuftig, selv om det øker prislappen for staten, skriver Ketil-Solvik-Olsen.