- Norsk kvalitetstømmer blir av og til ødelagt av et for rigid standardiseringsregime. Norsk tømmer er ikke ensartet, det har ulike kvaliteter. Derfor må mer tømmer sorteres etter kvalitet slik at vi får ulikt råstoff, tilpasset ulik bruk og ulike produkter.
- Dette gir økt merverdiskaping og er mer miljøvennlig drift, sier daglig leder Inger-Marie Svingeset i Norsk Bygdesagforening.
Svingeset mener bedre sortering av tømmerkvaliteter er veien å gå inn i fremtiden.
Annonse
Inger-Marie Svingeset
- Det er snakk om å tenke annerledes. Vi må arbeide fram innovative tekniske løsninger, slik at vi effektivt kan sortere tømmerkvaliteter og tilby et de sortiment som markedet etterspør, sier hun.
- Gjennom de standardløsningene vi i dag opererer med ødelegger vi mulighetene for de som etterspør produkter som er utenfor standarden, eksempelvis tømmerlengder som er mer enn 5,5 meter. Dessuten vil en bedre sortering av norsk tømmer bidra til å gi mer klimavennlige løsninger innen transport. Norge kan bli ”selvforsynte” på ”spesialtømmer”, plukket ut og distribuert etter kvaliteter utenfor standarden, sier hun.
Representanter fra Norsk Bygdesagforening deltar på Den nasjonale konferansen for trearkitektur den 11. juni, der man i år setter fokus på trearkitektur og skolebygg. Norsk Bygdesagforening er en profesjonell bransjeorganisasjon som organiserer om lag 300 mindre sagbruk, uten konserntilknytning eller sagdrift i stor skala. Mange av medlemmene har utgangspunkt i gårdsbruk og utnyttelse av egen skog, men svært mange kjøper inn tømmer.
Produksjonstilpasningog bedre logistikk
- Vi trenger et differensiert produksjonsapparat som er tilpasset markedet i langt større grad enn i dag, men vi trenger å lære av hverandre. Løsningen kan være at de små sagbrukene konsentrerer seg enda mer om spesialitetene som kjernevedprodukter, restaureringsmaterialer, spon og lignende. De mellomstore sagene kan tilby spesialiteter med større videreforedlingsgrad, som for eksempel massivtreelement, mens de få store må nok fortsatt drive stort og effektivt innenfor standardsortimentet, sier hun.
- Mitt poeng er at en større andel av tømmeret kan foredles til et «spesialprodukt» med en merverdi, som vil gi økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Med mer samarbeid spesielt på kompetanse og marked mener hun ville hatt positiv virkning for både store og små, sier Svingeset.
- Bygdesagforeningen mener produksjonen i større grad må gå over på mer videreforedling i den enkelte bedrift. God logistikk, fra stubbe til ferdig produkt, vil være et krav om vi skal komme i mål med betre råstoffutnytting, effektiv produksjon, miljøkrav og pris, sier hun.
Kompetanse i alle ledd
Svingeset er opptatt av utfordringen som oppstår når materialkompetansen forsvinner i de ulike leddene i verdikjeden. – Vårt fortrinn er at vi kan utnytte de ulike materialkvalitetene optimalt, slik at dette kan gi grunnlag for nye produkter og økt merverdi. Det er også en stor utfordring at de ansatte i byggevareutsalgene har for lite kunnskap om materialkvalitet, og at byggmesteregenerelt er for lite opptatt av kvalitet på materialene de benytter.
- I tillegge til lave lønnskostnader i utlandet, kan lav materialkompetanse og bevissthet om tømmerkvaliteter være en av årsakene til at europeiske land kjøper norsk tømmer, foredler det og sender det dårligste tilbake til Norge. Mens de selv foredler de beste kvalitetene av norsk tømmer til eget forbruk, sier Svingeset.
I et land med lange tradisjoner innen bygg i tre må vi utnytte råstoffet vårt på bedre måte. En av fordelene med norske bygdesager i dag er at de har kompetansen til å utnytter materialkvalitetene på en betre måte enn de store. De lager spesialvirke som er tilpasset kundens behov, sier Inger-Marie Svingeset. Vi legg ikke skjul på at vi har vore alt for svake på markedsføring av våre produkt,men vi jobber stadig med å bli mer profesjonelle og imøtekomme markedet på en bedre måte.
