Eksos fra biler er blant det som skaper luftforurensing.
Foto: Berit Roald / NTB
Strengere krav mot svevestøv
Grensen for hvor mye svevestøv som tillates i luften, må ned, mener regjeringen. De foreslår å senke terskelen for når tiltak mot luftforurensing settes i gang.
Denne artikkelen er over tre år gammel.
Det anslås at 1.300 personer i Norge dør for tidlig på grunn av eksponering for svevestøv og annen luftforurensing, ifølge Klima- og miljødepartementet.
De nye grenseverdiene for luftforurensing legges nå ut på høring.
– En ekspertgruppe har vurdert hvordan nye og lavere verdier vil påvirke samfunnet. De har kommet til at man kan oppnå en stor helseeffekt i befolkningen mot en relativt liten kostnad for samfunnet ellers, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Kategoriene man måler er satt opp etter størrelsen på forurensingspartiklene. For partikler under 10 mikrometer er det for eksempel foreslått at grensen skal flyttes fra 25 mikrogram per kubikkmeter til 20 mikrogram per kubikkmeter som årsgjennomsnitt.
De viktigste kildene til luftforurensing er partikler fra biltrafikk og veislitasje, men partikler fra industri, skipsfart og vedfyring kan også bidra negativt på luftkvaliteten.
Luftforurensing er et varierende problem rundt om i landet, og det er ofte opp til kommunene å bestemme hvilke tiltak som egner seg best.
Aktuelle tiltak kan være miljøfartsgrenser, vasking av veier og tunneltak for å fjerne støv, øke piggfriandelen eller øke utskiftning fra eldre til nye vedfyringsovner.
Forslaget har bakgrunn i en oppfordring fra blant andre Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet om å skjerpe grenseverdiene. Regjeringen foreslår at de nye verdiene skal gjelde fra 1. januar 2022.
