I forbindelse med 1-årsdagen for Grenfell-tragedien i London, ble jeg som styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon intervjuet av Byggeindustrien. Der påpekte jeg at nyhetens interesse som normalt hadde lagt seg, og at det har skjedd lite med regelverket, og tok til orde for å fremme bruk av ubrennbar isolasjon og strengere vurderinger/analyse ved bruk av brennbar isolasjon, skriver Hugo Haug i et tilsvar til debatten som har oppstått i etterkant av det første innlegget.
Reaksjonene lot ikke vente på seg, og både Vidar Stenstad i DiBK og Ove Sør-Reime i CBI Norge AS har svart meg i egne innlegg.
Takk for interessante innspill og gode kommentarer.
Annonse
Stenstad nevner at min påstand om regelverket er riktig, men at DiBK kort tid etter brannen ga i oppdrag til RISE Fire Research å utrede utvendige kledninger og overflater i høye byggverk, som også omhandler bruk av brennbar isolasjon.
Utredningen ble ferdig i februar, endringsforslag sendt ut i april, og høringssvarene er nå til behandling hos DiBK. Forslaget går i hovedtrekk ut på at det i byggverk over 8 etasjer skal benyttes ubrennbare eller begrenset brennbare produkter i fasaden. For byggverk i høyere risikoklasse, som helsebygg, hoteller og kjøpesentre, så gjelder det for bygg over 4 etasjer. Dette blir satt som preaksepterte ytelser, som man kan fravike hvis det foreligger analyse som tilsier at valgt løsning blir minst like god. Da gjenstår det å se hva som faktisk blir sluttresultatet av DiBKs behandling, og hvordan det fremkommer i forskrift og veiledning.
Sør-Reime påstår på sin side at mitt syn på saken fremstår som ensidig og lite nyansert, og at det er en rekke isolasjonsprodukter med gode brannegenskaper som faller inn under begrepet brennbar isolasjon . Brannklassifiserte konstruksjoner med slike isolasjonsprodukter har i tillegg en rekke andre positive egenskaper, hevdes det. Det er helt sikkert riktig, og de består de standardiserte testene hos testlaboratoriene med glans. Men det er når de tas ut av laben, ut på byggeplass, og deretter blir en del av byggverket i tiår, at risikobildet endres. De branntekniske egenskapene forutsetter at slik isolasjon er innkapslet, riktig montert, også sammen med andre byggkomponenter, og underlagt systematisk kontroll og vedlikehold i årene etterpå. Og det er i disse leddene det svikter, og man gang etter gang ser at en brann får større omfang og konsekvenser enn tiltenkt.
Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) har som formål å være ledende i å skape gode betingelser for alle de seriøse aktørene innen bransjen, slik at det oppnås bedre brannvern for liv, miljø og verdier.
Dette søkes blant annet oppnådd ved å tilrettelegge for at disse aktørene på en objektiv og tillitsvekkende måte kan fremme sine interesser, gi råd om hvilke kvalitetskrav som bør gjelde, og sikre en faglig diskusjon på tvers av særinteresser. BFO ønsker videre å være åpen og inkluderende, sannferdig, innovativ og utfordrende, og ikke minst skape debatt gjennom å tørre å stille spørsmål ved «etablerte sannheter».
Vi tror dette bidrar til å fremme utviklingen av brannsikkerhet som fag.
Derfor er det viktigere for BFO å stille de riktige spørsmålene, enn å ta stilling til produkter og løsninger i den ene eller andre retningen.
Vi vokter oss vel for å involvere oss i konkrete enkeltsaker eller konflikter som medlemmer melder inn til oss, men fremmer eller uttaler oss gjerne i saker av generell karakter eller interesse.
Spørsmål om brannsikkerheten ved bruk av brennbar isolasjon er betimelig, og både blant medlemsmassen og byggebransjen vet vi at utviklingen følges med interesse.
BFO mener at så lenge utbyggere forholder seg til gjeldende byggeforskrifter, oppnår krav til funksjoner og ytelser, og selvfølgelig dokumenterer dette på en tilfredsstillende måte, så må det være greit.
Samtidig ser vi at produktutviklingen skjer i stadig større tempo og at dette vil stille større krav til fagmyndighetene, slik at regelverket blir mer tilpasset utviklingen, og slik at ikke dokumentasjonsmengden (for måloppnåelse) blir til hinder for innovasjon.
En sentral del av dokumentasjon vil være knyttet til produkters (brann)egenskaper, og egentesting utført av produsent/leverandør er det all grunn til å se på med en sunn skepsis.
Men når det utføres dokumenterte tester ved anerkjente akkrediterte testinstitusjoner, iht. standardiserte metoder, så er det all grunn til å ha tillit til resultatene (det er tross alt deres oppgave).
Dette tilsier at klassifiserte produkter og løsninger, brukt på riktig måte med de forutsetninger og begrensinger som gjelder, fint kan benyttes.
Så må man se på det totale brannsikkerhetsnivået, gjennom samspillet mellom passive og aktive tiltak i og på bygget, og hvilke krav til dokumentert kontroll og vedlikehold som må gjelde.
Forsvarlighetsbetraktninger rundt brannsikkerheten som nevnt over må bli det viktige, og ikke nødvendigvis om det brukes mineralull eller andre materialer.
