Tidenes største TINE-investering i Nord-Norge

Men en ramme på rundt 180 millioner kroner blir dette tidenes største TINE-investering i Nord-Norge i nyere tid og det betyr også at geitemelkproduksjonen i Nordland og Troms er reddet, skriver selskapet i en pressemelding.

Utbyggingen omfatter ny hvitostlinje, nytt hvitostlager og renovering av gammelt ysteri.TINE Meieriet Storsteinnes produserer ulike hvite og brune oster med ku- og geitmelk og har også en reguleringsrolle i nord. Meieriet er eneprodusent av skorpefri nøkkelost, Norvegia med pepper, Ekte hvit geitost og flere brunostvarianter. Produksjonen er på ca. 2600 tonn hvitost og ca. 2600 tonn brunost. I dag foredler anlegget ca. 28 millioner liter kumelk og 7 millioner liter geitemelk. I utbyggingsprosjektet legges det inn kapasitet til å foredle ytterligere 11 millioner liter kumelk. Meieriet har 50 medarbeidere.

Geitemelk-produksjonen i nord er reddet

Det er vurdert å transportere all melk og fløte som foredles på anlegget i dag til ysterier lenger sør, men dette er forkastet på grunn av høye transportkostnader, miljøbelastning, samt forringelse av kvaliteten. Transport av geitemelk fra Nord-Norge til nærmeste aktuelle anlegg, TINE Meieriet Byrkjelo, er ikke mulig på grunn av holdbarhet på rå geitemelk og transportavstand. En eventuell nedleggelse av TINE Meieriet Storsteinnes ville dermed skapt stor usikkerhet for fremtidig geitemelkproduksjon i Nordland og Troms. I dag er det rundt 85 geitemelkprodusenter i Nord-Norge.

- Jeg er glad for at styret har besluttet å bygge ut og renovere TINE Meieriet Storsteinnes. Det er et viktig signal om at TINE ønsker å være til stede og satse på industrien i Nord-Norge. Det er en god nyhet både for våre medarbeidere og melkeprodusentene, ikke minst produsentene av geitemelk, sier konserndirektør produksjon Per Ivar Berg.

Store forbedringer på energi og miljø

I prosjekteringen er det lagt vekt på at anlegget skal tilfredsstille beste praksis når det gjelder energieffektivitet og miljø. Svinnet skal reduseres med 85 %, mer effektiv behandling av melk gir mindre utslipp og energiforbruket pr. kg salgbar ost blir betydelig redusert.

Slitasje og plassutfordringer

Produksjonsutstyret i ysteriet er fra 1980- og 1990- tallet, og er i dårlig forfatning. Meieriet har hatt en betydelig vekst i produksjonsvolum i forhold til hva det ble dimensjonert for. Det har resultert i plassutfordringer, samt økt belastning på både utstyr og personell. Trange lokaler gir HMS-utfordringer som for eksempel tunge løft, da adkomst for truck er begrenset. Videre er det omfattende slitasje på enkelte deler av bygget.

Oppgraderingen skal resultere i et komplett nytt og fleksibelt ysteri inkludert lager og skal være klart i mars 2020.