TEK 10-endringer sendes på høring i mai

Dette var ett av gledesbudskapene statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom med under Boligprodusentenes boligkonferanse som i år hadde vel 200 påmeldte.

– Både Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken har vært involvert i dette arbeidet. Regjeringens mål er at de nye tilgjengelighetsbestemmelsene kan iverksettes fra nyttår, signaliserte Amundsen.

Praktisk tilnærming

Dette går på å redusere diameteren for snusirkelen til en rullestol fra 150 til 130 cm som kan bidra til å gjøre særlig mindre leiligheter billigere i hundretusenkroners-klassen. Videre er det snakk om å lempe på krav til stigning ved adkomst og til universell utforming av uteareal på boligområder.

– Regjeringen viderefører kravet om universell utforming og tilgjengelighet. Prinsippet blir ikke forlatt, men vi har sett på den praktiske tilnærmingen for å lette utfordringene, fremholdt Amundsen.

Statssekretæren signaliserte videre at regjeringen også jobber med andre bestemmelser i TEK 10.

– Senere i år vil vi sende ut på høring forenklede bestemmelser til byggetekniske krav til eksisterende bygg, sa han.

TEK 15 utsettes?

Han varslet også at det ligger an til utsettelse for skjerpede energitekniske krav til nye boliger hvor den forrige regjeringen ønsket å innføre passivhuskrav i 2015.

– Vi tror nå at vi ikke får noe ut på høring før i 2015, kommenterte Amundsen.

Amundsen gikk også gjennom stortingsproposisjonen om endringer byggesaksdelen i Plan og bygningsloven (PBL) hvor deler av innholdet nylig ble offentliggjort. Her fritas blant annet bygg opp til 50 kvadratmeter fra søknadsplikt. Videre fjernes naboers mulighet til å klage på saker som allerede er avgjort tidligere i byggeprosessen, og det forslås å sløyfe nabovarsling i byggesaker som er godt beskrevet i en vedtatt reguleringsplan. Det blir også foreslått å stramme inn på kommunenes tidsfrister for saksbehandling.

Reduserer lokalt skjønn

– PBL har ikke alltid blitt oppfattet som noen ja-lov slik som vi ønsker. Eksempelvis har det i saksbehandling blitt stilt nye og uforutsette krav til ansvar og dokumentasjon. Slik praksis oppfattes forskjellig mellom kommuner, men også blant saksbehandlere i samme kommune. Slikt tilfeldig lokalt skjønn i saksbehandlingen ønsker regjeringen å få redusert blant annet gjennom å tydeliggjøre ansvaret, sa Amundsen.

Ny sentral godkjenning

Statssekretæren kunne også opplyse forsamling med vel 200 påmeldte at regjeringen må avvikle kommunal godkjenning fordi Eftas overvåkningsorgan ESA mener ordningen strider med tjenestedirektivet som blant annet har som oppgave å gjøre det enkelt å tilby tjenester i andre land.

– Dette fjerner en mulighet til å fange opp foretak som ikke er kvalifisert eller er useriøse. Vårt svar er mer tilsyn og økt satsing på den frivillige sentrale godkjenningsordningen. Vi legger opp til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) kan bistå kommunene i tilsynsarbeidet ikke minst når det gjelder vurdering av ansvarlige foretak. Samtidig er vi opptatt av å få utviklet den frivillige sentrale godkjenningsordningen i nært samarbeid med byggenæringen til å bli et attraktivt kvalitetsmerke og et tjenlig virkemiddel for å bekjempe useriøse aktører, sa han.

Proposisjon om plandelen

I tillegg til endinger i byggesaksdelen i PBL varslet Amundsen at regjeringen også vil legge frem en proposisjon om endringer i plandelen av loven. Her var han ikke særlig meddelsom om innholdet. Men tausheten som fulgte etter et direkte spørsmål om bransjen får oppfylt sitt ønske om å få opphevet fem-årsregelen for private reguleringsplaner, ble ledsaget av et stort smil.

– Det jeg kan si er at proposisjonen vil bli lagt frem for Stortinget før sommeren i juni en gang. Behandlingen vil så skje på høsten, og muligheten for å iverksette endringene til nyttår er så opplagt til stede, opplyste han.

Flytting av Bustadoppføringslova?

På spørsmål fra salen ble statssekretæren utfordret på om også Bustadoppføringslova burde flyttes fra Justisdepartementet til Kommunaldepartementet på linje med grepet regjeringen gjorde ved tiltredelsen da de flyttet over plandelen i PBL fra Miljødepartementet.

– Vi lytter selvsagt når byggenæringen engasjerer seg i denne saken. Og et er ikke vanskelig å se poenget i at også Bustadoppføringslova skal være med i samlingen av lovverk som angår byggenæringen, svarte han.

Samme lydhørhet møtte imidlertid ikke adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene da han ba om 10 millioner i økt låneramme for Husbanken.

– På mange områder er vi enig med næringen. Men ikke akkurat her. Viktig med et klart skille på hva som er det offentliges oppgaver, og hva som utmerket ivaretas av det private markedet. Og så skal vi sørge for at det private fungerer optimalt, slo han fast.

God dialog

Avslutningsvis presiserte Amundsen at regjeringen ønsker å spille på lag med byggenæringen for å gjøre det enklere og billigere å bygge nye boliger.

– Jeg opplever at vi har hatt en god dialog siden regjeringen tiltrådte, og slik ønsker vi også å ha det i tiden som kommer. Å lytte til aktørene som kjenner utfordringene er viktig for regjeringen. Derfor er vi åpne for innspill, sa han.