Tapt kompetanse er Nina Sollis største bekymring

Nina Solli skal åpne årets utgave av Byggedagene onsdag 13. mars, og i forkant av dette har hun tatt en prat med Byggeindustrien om hvordan hun ser på situasjonen i næringen for øyeblikket.

Selv om hun er bekymret i dag – og tror at 2024 kommer til å bli et vanskelig år før det kanskje lysner mot 2025 og 2026, er hun opptatt av å få fram at det fortsatt kommer til å være behov for arbeidskraft i næringen. Både nyrekruttering og det å unngå å miste verdifull kompetanse er viktig, og hun føler seg trygg på at næringen skal tilbake igjen.

– Det er litt i byggenæringens natur å finne løsninger. Det må vi holde på, sier hun.

Hun mener at unge mennesker i dag trygt kan lande på et valg om å gå inn i bygg og anlegg, og håper at dette er et budskap som ikke minst mødrene – de viktigste påvirkerne, får med seg:

– Det er to år til de skal ut i lære. Da tror jeg suget etter fagkompetanse vil være større enn noen gang, sier hun, og legger til at et fagbrev også åpner for mange muligheter videre.

Tror fortsatt at det verste er i vente

Men før neste generasjons fagarbeidere har begynt på sitt utdanningsløp er vi fortsatt i mars 2024, hvor situasjonen er at nyboligsalget, både leiligheter og eneboliger, har hatt en stor nedgang. Næringsbygg går også nedover. Ifølge Boligprodusentene må vi tilbake til bankkrisen tidlig på 1990-tallet for å finne tilsvarende svake tall for nyboligsalget i Norge. Igangsetting og 12-måneders rullerende salg ligger nå på mellom 13.000 og 14.000 boliger, mens boligbehovet – ut fra SSBs befolkningsframskrivinger, er beregnet av Prognosesenteret til å være på nærmere 30.000 boliger.

Nina Solli ser med bekymring på prognosene framover.

– Vi tror fortsatt at det verste er foran oss, sier Solli, og viser til at den siste rentehevingen rett før jul slår inn i folks privatøkonomi nå, og at det kan ta tid før det blir en merkbar endring til det bedre.

NHO Byggenæringen har prognoser på at entreprenørmarkedet kan komme til å få et produksjonsfall på hele 30 milliarder kroner, eller 20 prosent, mellom 2022 og 2025. Dette er unntatt eneboliger, så det er også en risiko for at fallet kan bli enda større.

Solli understreker samtidig at næringen er stor, og at det alltid er noen som har noe å gjøre, men at det er en utfordring at regjeringen styrer etter overordnede ledighetstall.

Statistikk og virkelighet

Noe NHO Byggenæringen har brukt mye tid på å snakke med politikere om i det siste, er statistikk, og hvorfor det er problematisk hvis man hele tiden zoomer ut og ser på det store arbeidsledighetsbildet for landet. Dette fanger ikke nødvendigvis opp utviklingen innenfor bygg. «Bygg og anlegg» slås sammen for statistikkformål, men anleggsdelen går fortsatt går rimelig greit og bidrar på den måten til å skjule utfordringene for bygg.

Solli trekker også frem at for eksempel trevareindustri og byggevarehandel ikke er en del av bygg og anlegg-tallene, men registreres henholdsvis under industri og handel. Dette er også med på å bidra til at bildet ikke blir så nøyaktig som hun mener det burde være.

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen til SSB økte ledighetstallene til 3,9 prosent ved utgangen av januar. Advokatene i NHO Byggenæringen opplever stor pågang om dagen, og får ifølge Solli mange spørsmål om permittering og nedbemanning.

– Men de som får råd nå synes ikke i statistikken før om tre måneder, kanskje fire, sier hun, og er redd for at man i mellomtiden mister kompetanse og at politikerne havner på etterskudd med tiltakene.

– Jeg tror regjeringen er enige med oss i at det ikke er én næring som alene skal ta støyten for å kjøle ned norsk økonomi, sier hun.

Lanserer flere forslag til tiltak

NHO Byggenæringen står skulder ved skulder med arbeidstakersiden ved Fellesforbundet når det gjelder markedssituasjonen, og har samkjørt forslag til tiltak som kan virke raskt – uten å ødelegge for renta, som vurderes som det aller viktigste for næringen. På spørsmål om hvordan det kommende lønnsoppgjøret kan tenkes å påvirke dette samarbeidet, svarer Solli at oppgjøret kommer til å bli vanskelig i år, men at partene er vant til forhandlingssituasjonen og at de er gode samarbeidspartnere resten av året.

Blant forslagene de har kommet med i fellesskap er en oppmykning av permitteringsreglene, som har vært endret en rekke ganger i tråd med konjunktursvingninger tidligere, men dette har de foreløpig ikke fått gjennomslag for. Det viste seg også at den økte rammen på fem milliarder kroner til Husbanken via statsbudsjettet var svært effektivt som virkemiddel, så det ønsker de seg mer av.

– Nå meldes det fra Husbanken at de allerede ser ut til å ha brukt opp disse midlene til påske, sier Solli, som har hatt flere møter med statsråder i det siste for å snakke om situasjonen i næringen og legge fram de ulike tiltaksforslagene.

På «smørbrødlista» står også flyktningeboliger, energieffektivisering og rentekompensasjon til kommunene slik at de kan sette i gang gryteklare prosjekter som per i dag er på vent, og man jobber nå med tanke på revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet for 2025.