Helse nord trekker omstridte kuttforslag etter kritikk

Etter et langt ekstraordinært styremøte tirsdag kunngjorde Helse nord-sjef Marit Lind at hun trekker forslagene for å heller komme tilbake senere med justeringer.

Flere av styremedlemmene vegret seg nemlig for å sende forslagene på høring. Flere uttrykte bekymring over at forslagene ikke er blitt grundig bearbeidet, og flere tok til orde for at de må arbeides mer med før man sender dem ut på høring. Noen foreslo å splitte opp forslagene og sende deler ut på høring.

– Vi har fått i oppdrag å levere en helhetlig plan, og jeg tror ikke det er klokt å splitte opp forslagene. De må sees i sammenheng, sier hun til NTB.

Prosessen har tidligere blitt utsatt, og Lind er opptatt av at det ikke brukes unødvendig lang tid på å komme videre.

– Vi er i en svært krevende situasjon. Vi ønsker å unngå en langdryg prosess nå, hvor både pasienter og ansatte blir stående i en usikkerhetsperiode, sier hun.

– Oppdraget står

Bestillingen kom fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) høsten 2022. Hun ga beskjed om at Helse nord var nødt til å ta grep for å sikre en bærekraftig drift i tiden fremover. Men forslagene har blitt møtt med kraftig kritikk. Kjerkol ble møtt med protester og fakkeltog da hun besøkte sykehuset på Gravdal i Vestvågøy i Lofoten i desember.

Etter tirsdagens utvikling understreker hun at oppdraget til Helse nord fremdeles står.

– Et oppdrag som egentlig ber dem gjøre det de er forpliktet til – nemlig å sikre at ressursene Stortinget bevilger brukes til det beste for pasientene. Siden oppdraget ble gitt har situasjonen blitt verre med flere brudd på fristen for å starte opp behandling og lengre ventetider, sier Kjerkol i en uttalelse til NTB.

– Hvis ikke sykehusene i nord får kontroll på ressursene, og prioriterer pasientene, så vil helsetilbudet bli dårligere enn i resten av landet. Det vil ikke regjeringen akseptere.

Den endelige planen var opprinnelig planlagt å vedtas av styret 25. april. Men på grunn av at høringsperioden vil bli forskjøvet, er det nå usikkert når planen skal vedtas.

– Må bruke tiden de har kjøpt seg

Senterpartiet sier de er helt uenige i flere av forslagene som var lagt fram, sier stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) fra Nordland. Hun mener det er bra at styret nå viser klokskap ved å trekke planen.

– Helse nord må nå jobbe med å bedre rekrutteringen og bruke de 200 millioner kronene vi bevilget til dette på tampen av 2023, godt, sier Mossleth.

Prosessen regjeringen har satt i gang, står til stryk og er dårlig politisk håndverk, mener Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen. Både SV, Rødt og Frp mener styret gjorde det klokt i å trekke planen.

Helse nord må nå utnytte den tiden de har kjøpt seg, mener KrF-leder Olaug Bollestad, som selv er utdannet sykepleier.

– Slike prosesser må forankres, og den korte tiden som har vært til rådighet i Helse nord, har ikke muliggjort en god prosess. I tillegg mener jeg det er viktig at beslutningsgrunnlaget må være åpent og anerkjent blant alle som påvirkes, sier Bollestad.

Fjerne akuttkirurgi og samle sykehus

Blant forslagene er å fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik, men å beholde indremedisinsk beredskap begge steder. Et annet forslag er å avvikle keisersnittberedskapen i Lofoten, som fortsetter som fødestue.

For Helgeland er det blitt anbefalt å samle de tre akuttsykehusene i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen til ett felles sykehus i regionen.

Kuttforslagene har ført til voldsomme protester blant lokalbefolkningen og sterke reaksjoner fra helsepersonell, tillitsvalgte og politikere.

I sosiale medier har mange protestert under emnetagger som #kokførbainna og #viblørikkjesaktar. En fersk digital protestaksjon er i gang med slagord som: «Det er ingen skam å snu» og «Helse nord og Ned».

Helse nord-sjefen: Uholdbar situasjon

Helse nord-sjefen tok planen kraftig i forsvar i en kronikk i forrige uke med tittelen «Nå handler det om å ta ansvar».

– Situasjonen er kort og godt uholdbar. Om vi ikke gjør endringer, vil krisen raskt bli enda dypere, skrev Lind.

Hun beskrev dystre fremtidsutsikter for helsetilbudet og oppsummerte hvorfor man ikke kan fortsette som før. Blant annet pekte hun på at helseforetakene klarer ikke å behandle pasienter i tide. Ventetider og antall fristbrudd øker. Samtidig påpekte hun at det mange steder er store utfordringer med bemanning. Tilgang på arbeidskraft ventes å bli enda knappere.