SPH-tomten.
Foto: St. Olavs hospital HF
Tar i bruk relasjonsbasert modell på Sykehusbygg-prosjekt
I prosjektet Senter for psykisk helse Øya (SPH) skal Sykehusbygg HF, som byggherrens representant, for første gang ta i bruk Integrert prosjektleveranse (IPL).
SPH er det siste byggetrinnet ved St. Olavs hospital HF, og en viktig del av NTNUs samling av campus. Prosjektet er nå i konseptfasen, og i forrige uke inviterte prosjektet til en dialogkonferanse hvor entreprenører, arkitekter og rådgivere ble invitert for å høre mer om både kontraktsformen og prosjektet.
Sykehusbygg skiver i en pressemelding at IPL kort fortalt er en relasjonsbasert modell, i motsetning til de mer tradisjonelle transaksjonsbaserte gjennomføringsmodellene som benyttes.
De forteller at denne gjennomføringsmodellen kun er benyttet på to offentlige prosjekter i Norge tidligere. Det er Tønsbergprosjektet (sykehusprosjekt for sykehuset i Vestfold) og vegprosjektet Kvål - Melhus for Nye veier. Begge disse prosjektene er svært gode og nyttige referanser for IPL-modellen.
- Den største forskjellen mellom en IPL-kontrakt og en mer tradisjonell entreprisemodell ligger i hvordan risiko fordeles mellom partene. Tradisjonelle entreprisemodellene (f.eks. NS 8401, 8405, 8407) handler alle om å fordele spesifikke risikoposter på de ulike aktørene i prosjektet. Den tradisjonelle entreprisekontrakten inneholder derfor stort sett en beskrivelse av fordeling av risiko, sier kontraktsrådgiver og advokat i Sykehusbygg HF, Mette Nagy Stovner i meldingen.
- Dette er annerledes i en IPL-kontrakt. Prosjektrisiko og muligheter for gevinst deles mellom IPL-partnerne. Konsekvenser av én feil hos én part bæres av alle partene i fellesskap, en såkalt no blame culture. Likeledes deles gevinstene av muligheter som realiserer seg i prosjektet, for eksempel kostnads- og tidsbesparelser, legger hun til.
Sykehusbygg sier at de håper å ha hovedaktørene på plass før sommerferien, og at forprosjektfasen kan starte opp i februar 2023.