Partileder Kirsti Bergstø ser fram til å feire SVs 50-årsjubileum i forbindelse med landsmøtet til helgen. Foto: Cornelius Poppe / NTB
SV vurderer å bruke 50 milliarder oljekroner på klimatiltak – vil dele handlingsregelen i to
SV vurderer en ny handlingsregel for oljefondet. Slik kan rundt 50 milliarder kroner brukes til klimatiltak i utlandet.
Forslaget skal behandles på partiets landsmøte til helgen.
Det går ut på at handlingsregelen deles i to – en for innland og en for utland. Den nye handlingsregelen foreslås å ligge på 0,25 prosent. Etter dagens fondsverdi vil det komme på nesten 50 milliarder kroner.
Dette kommer på toppen av dagens handlingsregel for oljepengebruk her hjemme på 3 prosent. Men det nye tiltaket skal altså utelukkende brukes på klimatiltak i utlandet. Det kan handle om rene klimakutt, bygge ut fornybar energi eller strømnett i utviklingsland, opplyser partiet.
– Oljefondet vårt er tjent på en virksomhet som skader kloden, og fattige land rammes spesielt hardt. Da er det rett og rimelig at vi bruker mye mer av fondet på å rette opp skaden. Særlig nå som verden står i brann, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, leder for Oslo SV.
Knyttes til Trumps bistandsfrys
Hun ser forslaget opp mot bistandsfrysen som president Donald Trump har innført.
– Trump har satt liv, helse og fremtid på spill for millioner av mennesker verden over. Det kan vi ikke sitte og se på. Få land har like store finansielle muskler som Norge til å gripe inn, sier Holmås.
Hjelpeorganisasjoner har bedt norske myndigheter om krisepakke for å bøte på bortfallet. En internasjonal klimafinansiering ikke vil bidra til inflasjon, argumenterer Holmås.
– Den bidrar til å bremse klimaendringene og trygge Norge og fremtidige generasjoner, sier hun.
En slik løsning vil frigjøre 14 prosent av bistandsbudsjettet som i dag brukes på klimatiltak, som utgjorde 8 milliard kroner i 2023, påpeker Holmås.
Debatt om kraft, EØS og barnetrygd
SV skal i helga vedta hovedsatsinger, der det listes opp ti overordnede mål som partiet skal jobbe etter – for eksempel «rettferdig fordeling» og «redd velferdsstaten». Deretter kommer partiprogrammet, som omfatter den mer håndfaste politikken SV skal styre etter de neste fire årene.
Dette er noen av punktene det ventes debatt om:
* kraftpolitikken – blant annet EUs fjerde energimarkedspakke
* nye strømkabler til utlandet
* om EØS-avtalen skal fredes
* om barnetrygd skal skattlegges,
* om det skal innføres et frivillig ellevte skoleår
* om man kal vurdere assistert selvbestemt livsavslutning (aktiv dødshjelp)
Bergstø savner et rødgrønt lag
Partiet skal også vedta en uttalelse om samarbeid på rødgrønn side etter valget. SV-leder Kirsti Bergstø har tro på at flertallet vil holde seg på den siden av den politiske midtstreken. Men hun erkjenner:
– Selv om de politiske løsningene for folk ligger på rødgrønn side, så er nok samarbeidsklimaet bedre på høyresiden i dag, sier hun.
Mens Arbeiderpartiet har vind i seilene, har SV tapt terreng det siste året. I fjor vår lå partiet stabilt på rundt 10 prosent, mens snittallet for februar endte på 7,4 prosent. Oppslutningen har gått ned også for de andre mulige samarbeidspartnerne – Senterpartiet, Rødt og MDG.
På spørsmål fra NRK, vedgikk hun at ingen har tegnet et tydelig bilde av et rødgrønt lag, med kun få måneder igjen til valget.
– Hvis alle partier skal være seg selv nok, kan vi se en misbrukt mulighet om å stå sammen om den kursen som folk hadde trengt, sier hun.
SV er åpen for regjeringsdeltakelse i et bredere samarbeid, men er også beredt til å gå inn i en mindretallsregjering.