Supermørtel presentert i Oslo

Aerogel-mørtelen Fixit 222 er et lovende nytt produkt utviklet i Sveits. Torsdag gjestet både produsenten og sveitsiske fagfolk Oslo for å fortelle om erfaringene med den superisolerende mørtelen.

– For første gang har vi et material hvor vi kun trenger et tynt lag i fasaden for å mer enn doble den isolerende effekten i forhold til et tilsvarende lag med vanlig mørtel, forteller Walter Niederberger, kantonansvarlig for bevaring av verneverdige bygg i Basel-Landschaft i Sveits.

Niederberger har vært involvert i restaureringen av et verneverdig murbygg i kantonen, hvor bevaringsmyndighetene har gjennomført et grundig forsøk på energieffektivisering med aerogel-mørtel.

– Energibehovet er halvert, forteller Niederberger.

Mest luft

Kalkmørtelen er et resultat av et nasjonalt forskningsprosjekt i Sveits, og tillater etterisolering av bur- og betongbygninger på utsiden, selv hvor det ikke er snakk om rette flater. Aerogel-mørtelen består av omtrent 90 prosent luft, og må beskyttes med en glassfiberduk og stabilisator i tillegg til toppstrøk.

Selve aerogelen produseres av amerikanske Cabot, og blandes inn i den spesiallagde mørtelen.

Niederberger sier overfor Byggeindustrien at man nå ser på ulike løsninger for å bli kvitt behovet for fiberduken, men at pilotprosjektet, etter tre år, har hevdet seg godt i møte med sveitsisk natur.

– Den rehabiliterte fasaden har tålt både sol, vann og to sveitsiske vintre, sier han.

– Produktet inneholder ingen kunstige komponenter. Det er kun naturlige, kjente mineraler, ikke ulikt hva som brukes i tradisjonell mørtel, så det reagerer for eksempel ikke på sollys, påpeker han.

Fixit 222 blandes på plassen, og krever, ifølge Niederberger, ikke noe spesialutstyr utover hva som trengs for vanlig mørtel. Det er ennå ikke tatt i bruk på noen norske prosjekter, men potensialet for det norske rehabmarkedet er stort.

Spennende produkt

Niederbergers norske kollega, seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvaren, sier overfor Byggeindustrien at det antakelig ikke blir aktuelt for de norske bevaringsmyndighetene å gå foran for å teste ut den nye mørtelen.

– Historien har lært oss at mange lovende produkter i ettertid har vist seg å være problematiske. Riksantikvaren må være konservativ, og vi ønsker ikke å bruke fredede hus som prøveobjekter. Men vi har tusenvis av verdifulle murbygg som må energieffektiviseres. Da blir dette produktet interessant, sier Ibenholt.

Leder for The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) og professor i bygningsfysikk ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Arild Gustavsen, forteller at man ennå ikke har gjort tester med Fixit 222 i Norge, men at det absolutt kan være interessant.

– Dette er et produkt som kan vise seg å bidra til å redusere energibruken i norske bygg, sier Gustavsen, som understreker at det også finnes mange gode alternativer for rehabilitering av bygg.