Strømnettet må tåle ekstremvær

Det går fram av en rapport Statnett har fått laget om klimaendringenes betydning for deres anlegg. Snø, is og vind er de værforholdene som skaper størst problemer for driften av kraftnettet.

– Samtidig som klimaendringene går raskere enn først antatt, får vi stadig bedre metoder for å beregne hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger. Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget, og for de tekniske løsningene på master og liner, sier avdelingsleder Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling i en pressemelding.

Mye er usikkert om fremtidens klima, men det er noen ting ekspertene er sikre på.

– Det blir varmere, mer nedbør, mer ekstremnedbør, havnivåstigning, større regnflommer og kortere snøsesong, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE.

Mindre snø vil bety færre tørrsnøskred mot slutten av århundret, men mer regn vil trolig føre til flere løsmasseskred, som sørpeskred.

– Det er terreng og løsmasser som bestemmer om det kan gå skred eller ikke, men været er ofte den utløsende faktoren, sier Hisdal.

Nye utfordringer

– Problemet med ising på kraftledningene vil forsvinne med økt temperatur enkelte steder langs kysten. Noen steder lenger inn i landet vil det bli problemer med våt snø som fester seg på ledningene, sier forsker Harold McInnes ved Meteorologisk institutt.

Instituttet har skrevet rapporten i samarbeid med Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Det er vanskelig å si noe eksakt om vind i fremtiden, men maksimalvinden om vinteren vil trolig øke sier McInnes.

Ny kunnskap gir nye løsninger

For kraftledningen mellom Sima og Samnanger på Vestlandet har nye metoder gitt økt kunnskap.

– Der har vi hatt ganske ekstreme mengder med is enkelte steder. Med dagens metoder for beregning av ising, ville vi hatt bedre kunnskap da vi planla bygging. Nå i ettertid er topplinen med fiberoptisk kabel lagt på bakken på de mest utsatte stedene, sier Anders Bostad i Statnett.

Andre steder har ny informasjon om for eksempel skredfare, gjort at planlagte byggeprosjekter har blitt flyttet.

– Ved Kobbvatnet i Nordland har vi planlagt å utvide en eksisterende transformatorstasjon, og der viser nye undersøkelser at området er skredutsatt. Vi har valgt å flytte anleggene to kilometer, fordi det ville bli komplisert og kostbart å sikre anleggene på den opprinnelige plasseringen, sier Anders Bostad.

Andre eksempler på klimatilpasninger kan være å støpe høyere fundamenter som tåler skred, øke anleggenes evne til å avlede flomvann og bruke ny teknologi for å forhindre at is bygger seg opp på ledningene, i følge Bostad.

Det er alltid mulig å dimensjonere større og bygge seg ut av de utfordringene klimaendringer skaper, men det koster.

– Derfor er det viktig å øke vår kunnskap om klimabelastning og klimaendringer, utvikle metoder og teknologi, for så å velge de mest kostnadseffektive løsningene for å bygge pålitelige anlegg i strømforsyningen, sier Bostad.