Stortingspresidenten sto skolerett etter byggesprekk

– Kritikken tar jeg og hele presidentskapet svært alvorlig, uttalte Thommessen, da han tirsdag ettermiddag måtte redegjøre for de store kostnadsoverskridelseneunder Stortingets behandling.

Saken handler om Stortingets totalrenovering av Prinsens gate 26, samt en tilstøtende bygging av ny innkjøringstunnel og nytt post- og varemottak. Prisanslaget har økt fra opprinnelig 700 millioner kroner i 2013 til hele 1,8 milliarder kroner i dag, og trolig vil budsjettsprekken bli enda større. I tillegg har Riksrevisjonen avdekket betydelig mangelfull prosjektledelse og brudd på anskaffelsesreglementet.

Thommessen redegjorde for hvordan første del av byggeprosjektet ble initiert i 2011, under det forrige presidentskapet, for så å bli utvidet i 2013 og 2014. Byggingen, som fremdeles pågår, ble startet opp i 2014.

– Det er på det sterkeste å beklage at saken har utviklet seg slik den har gjort til skade for hele Stortingets renommé, sa Thommessen.

Han sier at sett i ettertid er det ikke tvil om at presidentskapet undervurderte prosjektet, og at fremtidige byggeprosjekter må gjennomføres med vesentlige større krav til kompetanse, kapasitet og kvalitetssikring.

– Både det nåværende og det forrige presidentskapet må ta ansvar for situasjonen, sa Thommessen.

Mistillitsforslag

Senere tirsdag kveld skal Stortinget i plenum votere over kontrollkomiteens enstemmige innstilling om at presidentskapets håndtering har vært "sterk kritikkverdig". Det er den sterkeste ordlyden komiteen kan komme med uten å kreve at presidentskapet må gå. Presidentskapet får kritikk for både dårlig styring og for ikke å ha gitt god informasjon til Stortinget om at kostnadene ville øke. Sp og SV mener imidlertid at saken er så alvorlig at stortingspresidenten må gå.

– Vi kan ikke fortsette med en kultur der man tar ansvar med å bli sittende, eller ved å lære. Uheldige forhold må få konsekvenser, uttalte Sps Per Olaf Lundteigen under debatten.

– Vi bør ikke stille lavere krav til våre ansvarlige ledere enn andre ledere. Dersom det avdekkes alvorlige feil, må de tar ansvar for det, uttalte SVs Vegar Solhjell.

– Såpeopera, farse og tragedie

Venstres Abid Q. Raja uttalte at han mente det var urettferdig av SV og Sp å bare gå etter stortingspresidenten, og uttalte at hele presidentskapet sto ansvarlig. Raja kom med sylskarp kritikk mot presidentskapets håndtering.

– Saken må sett utenfra fremstå som en blanding av litt såpeopera, litt farse og litt tragedie. Folk der ute må lure på om vi har noen kontroll her i det hele tatt. Denne saken er ikke oppløftende for Stortingets renommé, fastslo Raja.

Han sa det er viktig at presidentskapet, Stortingets administrative ledelse og Stortinget i fellesskap lærer av sine feil, og påpekte at Stortinget nå går til det uvanlige skritt å vedta en streng og omfattende regulering av hvordan presidentskapet i fremtiden skal forholde seg til og rapportere til Stortinget.

– Men, det er klart. De fleste av disse punktene er ikke hyggelig å vedta, fordi de har en viss undertone, kan man forsiktig si, uttalte Raja lakonisk.

De fem punktene inneholder blant annet det Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle har kalt belærende pålegg i elementær statsrett som "presidentskapet forutsettes å forholde seg til Stortinget som bevilgende og besluttende organ etter Grunnloven" og "anskaffelser og økonomiforvaltning skal skje i samsvar med gjeldende lover og regler". Ifølge Stanghelle er det nærmest å anse som Stortinget setter presidentskapet under administrasjon.