Store muligheter i stort etterslep

Det var tredje gang RIF kunne lansere sin tilstand på norske bygg og infrastruktur, og summene blir bare større og større. Noe av dette skyldes selvsagt inflasjonen, men utviklingen vi ser innen flere felter ser dessverre ikke ut til å gå i riktig retning. Det blir ikke gjort nok og det som gjøres går for sakte for å holde tritt med forfallet som pågår. Det er selvsagt forskjeller fra sektor til sektor og det er også ulikheter på offentlige, kommunale og fylkeskommunale bygg og anlegg, men det store bildet viser at det må et enormt løft til for om vi skal få vår felles formue, som disse byggene og anleggene representerer, opp på et tilfredsstillende nivå.

Dette er selvsagt en stor utfordring for Norge, for vi snakker her om enorme summer som må investeres, og som må hentes fra felleskassen. Men dette er likevel viktig, for våre bygg og infrastruktur representer en felles verdi for hele samfunnet, og noe vi er avhengige av om våre daglige liv skal fungere og om vi skal få utført alle våre gjøremål. Om vi lar dette forfalle videre vil det gi store ekstrautgifter, og skape utfordringer i for driften av hele samfunnet. Dette vil også kunne eskalere med et klima i endring, med et stadig villere og våtere vær.

Men for byggenæringen representerer dette selvsagt også store muligheter. Vi snakker her om enorme investeringer som må til. Dette er også arbeid som i årene fremover vil tvinge seg frem, og en rekke prosjekter må igangsettes for bedre å kunne ta vare på funksjonaliteten innen en flere områder. Det vil derfor bli satt av større ressurser til dette arbeidet fremover. Det vil tvinge seg frem.

Vi har sett tendenser til dette allerede, og stadig flere peker på at vi må bli flinkere til å ta vare på det vi har, og ikke bare tenke på å bygge nytt. Det blir satt av større midler innen flere felter, men dette vil bare øke på i årene fremover. Dette vil gi store investeringer til en rekke rehabiliteringsprosjekter, inne både bygg og anlegg. Dette vil opplagt kunne være et stabilt økende marked for byggenæringens aktører, og vil dermed også noe kunne bli noe man kan bygge opp en økt kapasitet for å møte. Dette blir blant annet pekt på av AF-sjef Amund Tøftum. Han sier dette vil gi en fo rutsigbarhet til å bygge den kompetansen som trengs for å skape bedre verdier og bedre helse i samfunnet, samt å bidra til å skape fremtidstro for unge som vurderer næringen. Sannsynligvis vil også enda flere aktører i næringen dermed satse innen dette markedet.

Dette markedet vil nå kunne bli en stadig viktigere del av byggenæringen fremover, og representere en stadig større del av den totale verdiskapingen. I dette bildet er det selvsagt viktig å huske på at disse investeringene må hentes fra en felles pott penger, og det er ikke gitt at denne potten blir større selv om rehabiliteringsinvesteringene prioriteres høyere. Men med de behovene vil har til å både utvikle nye bygg og bedre infrastruktur i årene fremover, i tillegg til å ta vare på det vi allerede har, vil vi nok kunne se en stor aktivitet, som nok også vil øke ytterlige. Behovene er så store og funksjonene så viktige at vi som samfunn ikke kan unnlate å prioritere denne typen oppgaver. Det kan selvsagt bli en utfordring, men åpner nye muligheter for byggenæringen.