Etterisolering med en ny kalkmørtel med aerogel kan være et effektivt energisparingstiltak for en rekke murgårder i Oslo. Illustrasjonsfoto: Svanhild Blakstad.
Stor interesse for aerogelmørtel
Norske fagmiljøer viser stor interesse for en nyutviklet aerogelmørtel som skal være meget godt egnet til etterisolering av mur- og betongbygg.
Aerogel
- Aerogel er oppført 15 ganger i Guinness Rekordbok og er blant annet kjent som verdens beste isolasjonsmateriale og det stoffet i verden som har lavest massetetthet.
- Aerogel har ekstremt lav termisk konduktivitet (ca. 0,016 W/mK), noe som gir stoffet imponerende isolasjonsegenskaper.
- Aerogel er laget av en kvartsbasert silikagel og luft.
- Materialet har gjennomgått aldringstester på 50 år, og viser ingen endring eller nedbryting.
- Aerogel ble funnet opp av kjemikeren Samuel Stephens Kistler i 1931. Det er en utbredt myte at aerogel kommer fra NASA, men NASA har forsket mye på aerogel, og har brakt produktet fremover både når det gjelder produksjon og bruksområder.
Kilde: Aerogel Norge og Wikipedia
Det er Jæger & Holm Prosjektnettverk as, som allerede jobber med dagslyspaneler med aerogel i det norske markedet, som ønsker å teste ut aerogelmørtelen i det norske markedet.
26. februar arrangerer selskapet et fagseminar om etterisolering av mur- og betongbygg der den nye isoleringsmetoden vil stå øverst på agendaen.
– Vi ønsker å samle ulike fagmiljøer slik at vi kan drøfte og vurdere om dette er noe vi bør og kan ta i bruk i Norge. Vi er generelt opptatt av enøk-gevinstene man oppnår ved etterisolering av eksiterende bygg og vi mener dette er en metode som det absolutt er verdt å se nærmere på, sier Per Jæger i Jæger & Holm Prosjektnettverk til Byggeindustrien.
Både entreprenørselskaper, konsulenter, arkitektbedrifter, eiendomsselskaper, leverandører, Riksantikvar, kommuner og bransjeorganisasjoner er å finne på deltakerlisten.
- Påmeldingen til seminaret har vært over all forventning, sier Jæger fornøyd.
Enormt energisparingspotensial
Han peker på at det bare i Oslo finnes 2500 murgårder fra 1800-tallet. Mange av disse har et stort renoveringsbehov og ikke minst roper de fleste gårdene etter isolerende tiltak som kan redusere energiforbruket.
Jæger trekker frem en rapport om energiforbruk i eksisterende bygningsmasse som Norconsult og Miljøanalyse utarbeidet for Miljøverndepartementet i 2011. Ifølge denne rapporten utgjør 1800-talls murgårder i Norge et boligareal på cirka 3,7 millioner kvadratmeter og i førkrigs leiegårder varmes det opp et boligareal på cirka fem millioner kvadratmeter. Boligblokker bygget i perioden 1950-1970 utgjør et boligareal på hele 11 millioner kvadratmeter. Ifølge rapporten har alle disse bygningene et samlet energiinnsparingspotensial på 2,7 TWh.
– Den utvendige oppussingen av gamle bygårder er ofte preget av kortsiktige løsninger uten isolerende tiltak. Hvis metoden med å blande aerogel med kalkmørtel er så bra som vi tror, har vi en isolasjonsløsning som sørger for å redusere energibruken betydelig og vi får bygårder som blir pusset opp riktig med en levetid på 50-100 år, fremhever Jæger.
Kun mørtelen som er ny
Aerogelen som blir blandet i kalkmørtelen kommer fra Cabot Corporation, som er en av to kommersielle produsenter av aerogel i verden. Mørtelen med aerogel blir produsert av det sveitsiske selskapet Fixit AG og ifølge Jæger er det kun to personer som kjenner til oppskriften på det som kan bli en verdenspatent.
I Sveits finnes det pilotprosjekter hvor EMPA - det sveitsiske føderale laboratoriet for materialvitenskap og teknologi, har gjennomført oppløftende målinger av blant annet energibruk. Jæger forteller at sveitsiske forskere også er i gang med å kjøre aldringstester på produktet med norske værdata.
– Mitt håp er at vi relativt raskt kan komme i gang med 3-4 pilotprosjekter i Norge, sier han.
Mindre arbeidskrevende
Per Jæger forklarer at man med denne metoden først fjerner alt gammelt puss før man legger på et heftlag som får aerogelmørtelen til å sitte. Den isolerende kalkmørtelen påføres i tykkelser fra 1-8 centimeter i en operasjon med standard sprøyteutstyr. Når mørtelen har tørket i 2-4 uker legges det på netting og pussystem.
– Det er kun selve kalkmørtelen som er nytt med metoden og det og jobbe med mørtelen er mye mindre arbeidskrevende enn vanlig kalkmørtel, opplyser Jæger.
Han tilføyer at metoden har en relativt høy kostand, men understreker samtidig at levetiden på fasadene og ikke minst energibesparelsen gjør det til et meget konkurransedyktig produkt.
