Derfor spiser Vikingtidsmuseet 353 millioner av bufferen
Sikring og flytting av vikingtidssamlingen blir både dyrere, vanskeligere og mer tidkrevende enn forutsatt. Det har ført til at den økonomiske usikkerhetsbufferen i prosjektet Nytt vikingtidsmuseum har blitt nesten halvert.
Det nye Vikingtidsmuseet som bygges på Bygdøy i Oslo skal kobles sammen med det eksisterende museet og blir på til sammen 13.000 kvadratmeter.
Tidligere i år søkte Statsbygg regjeringen om å få utløse 350 millioner av usikkerhetsavsetningen i prosjektet.
Annonse
Statsbygg viste i sin søknad til at behovet for tid har økt gjennom detaljeringen av delprosjektet for samlingens sikkerhet (SGO) med tilhørende grensesnitt mellom SGO og de øvrige delprosjektene.
De pekte også på at kompleksitet har gått opp jo lenger de har kommet i delprosjektet.
Samtidig visess det til at det er høy totalusikkerhet knyttet til at byggeprosjektet skal flytte verdensarv som er svært risikofylt og har lite empirisk grunnlag.
«Da rammene for totalprosjektet ble fastsatt var løsningen for å sikre og flytte vikingtidssamlingen ikke tilstrekkelig modnet til at man kunne forutse den kostnadsøkningen som dette delprosjektet har hatt siden da. Ingen i verden har tidligere sikret over 1000 år gamle vikingskip og skjøre sleder gjennom et stort og komplekst byggeprosjekt og for deretter å skulle flytte gjenstandene inn i et nytt bygg, som bygges spesielt for å sikre disse gjenstandene», heter det i et brev som gikk fra Kunnskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 18. april i år.
Kostnadsrammen står ved lag
Regjeringen har etterkommet ønsket fra Statsbygg om å utløse en stor bit av usikkerhetsavsetningen i prosjektet. Det ble kjent da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai.
– Det er utløst 353 millioner kroner av usikkerhetsavsetningen i prosjektet Nytt vikingtidsmuseum. Dette for å ta høyde for kostnadsøkninger i delprosjektet som omfatter vikingtidssamlingens sikkerhet, skriver Kunnskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en felles kommentar til Byggeindustrien.
De viser til at delprosjektet blant annet omfatter sikring av samlingen i byggeperioden, og flytting av skip og sleder fra eksisterende museumsbygg til nybygget.
– Arbeidet har høy kompleksitet og har ikke vært gjennomført tidligere. Selve byggeprosjektet går som planlagt. Kostnadsrammen for prosjektet som ble vedtatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2022 er uendret, skriver departementene i eposten og viser til revidert nasjonalbudsjett.
Fra 781,4 millioner til 428 millioner i buffer
Usikkerhetsavsetningen er bufferen som ligger mellom styringsrammen og den øvre kostnadsrammen i prosjektet.
Den gamle styringsrammen var på litt over 3,1 milliarder. Nå er den rett under 3,5 milliarder, mens den øvre kostnadsrammen er i dag på 3,922 milliarder kroner.
Det betyr at bufferen som i utgangspunktet var på 781,4 millioner kroner nå har krympet til 428,1 millioner kroner.
Dersom prosjektet skulle gå over den øvre kostnadsrammen, må regjeringen gå til Stortinget å be om mer penger.
– Det er riktig at avstanden mellom P50 og P85 (usikkerhetsavsetningen som Kunnskapsdepartementet disponerer) har blitt mindre, men prosjektet har også kommet langt, og er gjennom blant annet utfordrende grunnarbeider. Prosjektet har fortsatt igjen en egen usikkerhetsavsetning før vi treffer P50 (styringsrammen), skriver kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg i en epost til Byggeindsutrien.
Hun skriver videre at flytting av skip og sleder er nybrottsarbeid, og peker på at Statsbygg må forholde seg til særdeles strenge toleransekrav hva angår nedbøyning og vibrasjoner.
– Dette har blant annet gitt tunge sikringsrigger, som må håndteres i et bygg fra 1920-tallet. Det er kompleksiteten knyttet til sikringsprosjektet som har medført behov for økte rammer. De mer tradisjonelle byggeprosjektene går i henhold til plan hva angår tid og kost, skriver Aschim.
Byggeindustrien har spurt om hva dette betyr for tidslinjen i prosjektet og om 2027 står seg som plan for åpning.
– Vi jobber med mål om åpning vinteren 2027/28 i påvente av avklaringer om omfanget og om det skal utløses opsjoner. Mye avhenger av museets fremdrift siden de har mange gjenstående arbeider etter at Statsbygg har overlevert bygget, svarer Aschim.
– Dere sier at målet nå er åpning vinteren 2027/2028. Det siste vi ser kommunisert er sommeren 2027. Det betyr at det i alle fall er skjøvet på et halvt år?
– Det er byggeprosjektet som skal være ferdig til sommeren 2027. Etter at byggeprosjektet er ferdig gjenstår det en rekke arbeider som Kulturhistorisk museum har ansvar for, innflytting av gjenstander, etablering av utstilling med mer før museet kan åpne, svarer Aschim.
UiO og Statsbygg har ifølge Statsbygg sammen utarbeidet en milepælsplan, som viser mulig åpning av museet desember 2027. Det forutsetter at omfanget ikke øker ved at flere og/eller større opsjoner utløses. Det vil i tilfelle skyve på planen.
– Statsbygg vurderer desember 2027 som et ambisiøst mål for en åpningsdato, men vi jobber med mål om åpning vinteren 2027/28 i påvente av avklaringer rundt opsjoner. Mye vil her avhenge av museets fremdrift fordi de har mye gjenstående arbeider etter at Statsbygg har overlevert bygget, ifølge Aschim.
Varslet mulig stans ved manglende avklaring
I dialogen mellom de to departementene fra tidligere april i år, går det frem at beslutningen om å ta en betydelig del av usikkerhetsavsetningen også dro ut i tid.
Kunnskapsdepartementet varslet om mulig stans i prosjektet dersom man ikke fikk en avklaring på bruk av usikkerhetsavsetningen.
«Statsbygg anga frist ut mars 2024 for en avklaring av utløsing av usikkerhetsavsetningen. Vi er nå nærmere 3 uker over den angitte fristen, og KD ber derfor om svar på søknaden om utløsning av 350 mill. kroner av usikkerhetsavsetningen så raskt som mulig. Dersom KD ikke får svar fra DFD innen 22. april 2024 må vi be prosjektet om å planlegge for stans. Det er i denne situasjonen uforsvarlig å la prosjektet fortsette, i og med at Statsbygg da vil handle utenfor det de har fullmakt til», heter det i brevet som ble sendt fra Kunnskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 18. april.