– Regjeringen kutter i boligbudsjettet

– I stedet foreslår de et kutt i utlånsrammen fra 32 til 29 milliarder neste år. Kombinasjonen med kutt i utlånsrammen til Husbanken, og ingen drahjelp mot raskere rentekutt er ikke gode nyheter for nyboligmarkedet, skriver NBBL i en pressemelding.

– Svikten i boligbyggingen er en stor boligsosial utfordring som regjeringen ikke tar fatt i. Hadde regjeringen fulgt vårt forslag og bevilget 42 milliarder til Husbanken, kunne det ha blitt bygget cirka 2.340 flere boliger neste år, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NNBL i meldingen.

Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL mener en helt sentral forutsetning for bedring i nyboligmarkedet er at normaliseringen av inflasjonen fortsetter og at rentene etter hvert kommer ned.

– Byggenæringen er en svært konjunktursensitiv næring. De siste års situasjon med høy inflasjon og sterk økning i rentene har rammet næringen hardt, skriver foreningen.

– Budsjettet gir ingen drahjelp mot raskere rentekutt. Budsjettinnretningen er trolig litt mer ekspansiv enn Norges Bank la til grunn i sine prognoser fra september i år og den anslåtte økningen i offentlig konsum er også noe høyere enn hva Finansdepartementet selv anser å være trend-veksten i fastlands-BNP, sier Midsem.

De mener det for øyeblikket bygges alt for få boliger.

– Antall igangsettinger er halvert fra et normalnivå. Samtidig er befolkningsveksten høy. Antall igangsettingstillatelser har ifølge SSB fortsatt å falle de siste månedene, og det vil ta tid før boligbyggingen er på et normalnivå, skriver NBBL.

De viser også til at Energikommisjonen våren 2023 konstaterte at det er mulig og nødvendig å spare og produsere enormt mye energi i boliger og bygg frem til 2030.

– Borettslag, sameier og boligeiere kan spare strøm og penger ved blant annet å etterisolere, bytte vinduer, kjøpe varmepumper og legge solceller på taket. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2025 kun 587 millioner til energieffektivisering i husholdningene neste år. Så langt i 2024 har Enova brukt nær 900 millioner kroner på de samme tiltakene, skriver NBBL.

– En så drastisk nedgang som regjeringen legger opp til, vil bremse arbeidet med å produsere og spare energi i boliger og bygg. Her må Stortinget legge mer penger i potten. Skal overføringene ned, må Enova omprioritere internt. Med et svakere budsjett, forventer vi at regjeringen rydder opp i styringen av Enova, slik at det helt avgjørende arbeidet for energieffektivisering og C02 kutt fortsetter, sier Fredriksen.