Vedum gasser opp pengebruken – større frykt for høyere rente

Ved å sprøyte 376,2 milliarder kroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet. Det er også grensen for hva handlingsregelen for oljebruk anbefaler av årlig uttak over statsbudsjettet.

– Budsjettet er nok litt mer spandabelt enn Norges Bank hadde tenkt, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole til NTB.

Det er vanskelig å se for seg at den økte pengebruken ikke vil virke inflasjons- og rentedrivende. Selv om det er vanskelig å anslå hvor stor effekt økt oljepengebruk på nesten 56 milliarder kroner kommer til å få, vil den bidra til at vi nærmer oss en styringsrente på 4 prosent, mener han. Det innebærer i så fall en gjengs boliglånsrente på rundt 5,5 prosent.

– Det er dels for å kompensere for prisstigningen, og dels trolig fordi det er kommunevalg, sier Grytten, som mener regjeringen beveger seg «helt på grensa».

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er styrket i sin tidligere prognose om en rentetopp på 4 prosent etter at forslaget til revidert nasjonalbudsjett er lagt fram. Men økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener budsjettet ikke kommer til å bidra til ytterligere prisvekst og dermed press på renta.

– Jeg tror ikke det vil lede til inflasjon, og gjøre prisstigningen vedvarende. Det er heller en delvis kompensasjon for prisstigningen som har vært, sier Moene til NTB.

Bidrar til økt vekst

Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende statsbudsjett med en anslått budsjettimpuls – bidraget regjeringens pengebruk har på veksten i norsk økonomi – på -0,6 prosent, til et svakt ekspansivt budsjett.

Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent. Men Vedum framholder at siden en vesentlig andel av oljepengebruken går med til bistand og til å finansiere bidrag til Ukraina, så vil den ha begrenset effekt på norsk prisvekst.

– Våre anslag nå viser at vi skal klare oss gjennom denne perioden uten høy arbeidsledighet og uten den bråstoppen vi har fryktet i norsk økonomi, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han var gjest i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen. Han utropte langt på vei økt arbeidsledighet til samfunnsfiende nr. 1.

– Vi gjør dette for å motvirke økende forskjeller og økende utrygghet. For det er det vi får hvis folk mister jobben sine, sa han

Ifølge NRK legger regjeringen til grunn i budsjettforslaget at prisveksten i år skal ende på 5,4 prosent – opp fra anslag rett over 5 prosent så langt i vår. I forslaget til statsbudsjett, som ble vedtatt i fjor høst, var inflasjonen anslått til bare 2,8 prosent.

Det er betydelig usikkerhet om det oppdaterte anslaget, blant annet knyttet til kronesvekkelsens virkning på prisveksten og den videre utviklingen i energiprisene: «Oppjusteringen i år skyldes først og fremst at prisveksten i 2022 ble høyere enn ventet, noe som førte til at vi gikk inn i 2023 med et betydelig høyere prisnivå», skriver departementet etter det NRK forstår.

Vil ikke kutte

Økonomisk støtte til Ukraina og den varslede lønns- og prisjusteringen som følge av kostnadseksplosjonen prisveksten har medført for offentlig sektor, er hovedgrunnene til at regjeringen tar et så kraftig grep. Ukraina-bidraget alene står for tre firedeler av den økte pengebruken.

– Det skal gi trygghet til arbeidsplassene for folk. Vi skal sikre aktiviteten i sykehus, politi, forsvar. Og så er det et helt nytt element i tillegg i dette budsjettet: Etter vedtak i Stortinget setter vi av enda mer penger til å styrke forsvaret i Ukraina, og bistand og solidaritet med det ukrainske folket, sa Vedum.

– Sykehusene og politiet skal kunne drifte videre som vi hadde planlagt i statsbudsjettet. Alternativet hadde vært enten å øke skattene kraftig eller å kutte kraftig i driften, poengterer Vedum.

Veksten i Fastlands-BNP – den samlede verdiskapningen i norsk økonomi når petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart er tatt ut – er anslått å avta kraftig, til 1 prosent for i år. Til sammenligning økte Fastlands-BNP i fjor med 3,8 prosent.

Regjeringen venter fortsatt vekst i sysselsettingen og en uendret arbeidsledighet på lave 1,8 prosent ved utgangen av året.

– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet i meldingen om tallene fra forslaget til revidert nasjonalbudsjett.